Robert Kippe, prosjektleder i Norwea, og Kristian Blindheim, prosjektleder i Energi Norge, hevder i KSU.NO 2. februar 2022 at jeg har misforstått NVEs markedsanalyse. Det har jeg ikke. Jeg har ikke gitt noen vurdering av analysen, jeg har rett og slett bare referert hovedtallene. De viser at vi ifølge NVE ikke trenger å bygge mer vindkraft på land i analyseperioden, som går fram til 2040. Dette liker ikke Norwea og Energi Norge, og det står de selvsagt fritt til.

Opprinnelig innlegg:

Les også

Norwea og Energi Norge avviser fortsatt NVEs analyser!

Tilsvar fra Energi Norge og Norwea:

Les også

Vi må ha større ambisjoner for norsk industri

Måten Kippe og Blindheim prøver å snakke bort at vi ifølge NVEs analyse ikke trenger mer vindkraft på land, er imidlertid direkte manipulerende og intellektuelt uredelig.

Dette var hovedtallene jeg viste fra NVEs siste markedsanalyse, tall i TWh – milliarder kwh:

Kilde: NVE 

I analysen har NVE lagt inn 3 TWh ny vindkraft på land, men ikke før i tallene for 2040. Tallene viser da at vi også i 2040 vil ha et overskudd av kraft på 8 TWh uten ny vindkraft på land. (Hvis Stortinget stopper videre elektrifisering av sokkelen, øker kraftoverskuddet ifølge NVE i 2025/30/40 til 19, 12 og 14 TWh, fortsatt uten mer vindkraft på land.)

Jeg tar denne gangen med hele tabellen, så kan leseren selv vurdere om jeg har dekning for å hevde at vi ifølge NVE ikke trenge mer vindkraft på land:

Forbruk og produksjon i Norge fordelt på kategorier

Forbruk og produksjon i TWh, kategorisert. Kilde: NVE 

«Landbasert vindkraft» i tabellen er for årene 2021, 2025 og 2030 lagt inn med det som allerede er utbygd (18 TW), mens 2040 har 3 nye TWh. Uten disse 3 TWh-ene har vi altså 8 TWh i overskudd i 2040, uten videre elektrifisering på sokkelen til og med 14 TWh.

Det Kippe og Blindheim griper til for å underminere NVEs analyse, er å hevde at NVE har for lave ambisjoner for industriutvikling og muligheten for å redusere klimautslippene. De skriver bl.a. dette: «Diskusjonen dreier seg om Norges fremtidige kraftbehov. Vi er to av mange som mener Norge bør nå sitt mål om å redusere utslipp med 55 % innen 2030 og samtidig lykkes med å realisere høye ambisjoner for å utvikle ny grønn industri. Begge deler krever mer strøm. Vi har ikke noe akutt problem, men det er behov for ny kraftproduksjon i dette tiåret.»

Dette er pent sagt «å sprenge åpne dører». Det er meg bekjent ingen som benekter at vi trenger tilgang på mer fornybar energi for å nå målene om kutt i klimautslipp og for å ha strøm nok til ny industri. Nettopp derfor har da også NVE lagt inn i sin analyse at vi skal øke tilgangen på fornybar energi. Ifølge NVE vil vi gå fra 157 TWh i 2021 til 182 TWh i 2040, uten mer vindkraft på land. Det er en økning på 25 TWh, dvs nærmere 3 ganger Oslo bys forbruk! Av dette er 11 TWh ny vannkraft. Dette sier NVE selv er lavt estimert, og at mer vannkraft kan utløses dersom rammebetingelsene for oppgradering bedres.

I tillegg kommer energieffektivisering, som er benevnt «Husholdninger og tjenesteyting», ref tabellens tall for forbruk. Her har NVE lagt inn 6 TWh, slik at tilgangen på mer fornybar energi øker til 31 TWh i 2040. Også for energieffektivisering sier NVE at potensialet er større enn 6 TWh, dersom insentivene økes. 

For ny landbasert industri, datasentre og hydrogen gir NVEs tall tilgang på 23 TWh mer fornybar energi i 2040, ref tabellen. I tillegg 13 TWh mer til transportformål. Men dette holder ikke for Kippe og Blindheim, som skriver: «Dersom man er fornøyd med den utviklingen som NVEs analyse viser – f.eks. moderat industrivekst – trenger vi ikke mer kraft.» Det er pent sagt spenstig å definere 23 TWh til ny industri som «moderat industrivekst». Dagens samlede prosessindustri langs vår lange kyst bruker til sammen i underkant av 40 TWh. Og de skriver videre: «Men vi og mange andre har store ambisjoner for industriutvikling og fornybarnæringen skal bidra med å levere mer strøm.»

Her kommer endelig det reelle motivet, for spesielt Norwea: « - fornybarnæringen skal bidra med å levere mer strøm». For å få til å begrunne at vi må ha mer vindkraft på land, skrev de to allerede i sitt forrige innlegg dette: «De nærmeste årene er det mest realistisk med nye bidrag fra vann og vind på land.»

I dagens situasjon er det for øvrig ikke mangel på energi i landet vårt som er problemet. Det er at den energipolitikken som har vært ført de senere tiårene, og som både Norwea og Energi Norge har vært forkjempere for, har gitt oss en strømpriskrise. Den belaster nå absolutt alle sør for «prisgrensen». Den går et stykke inn Sognefjorden, og så skrår den oppover til den treffer svenskegrensen sør for Røros et sted.

Til nå er de som holder til nord for grensen blitt beskyttet mot «europaprisene» av manglende kapasitet i kraftlinjene nord-sør i landet. Men de skyhøye importprisene truer nå alt næringsliv sør for prisgrensen, og spesielt den energiforedlende industrien kan rett og slett bli nedlagt/utflagget hvis ikke strømprisene kommer under kontroll. Det vil i tilfelle frigjøre store mengder strøm.

For «fornybarnæringen» er ikke dette noe stort problem. Både Norwea og Energi Norge har medvirket aktivt til å få bygd så mange nye utenlandskabler at det nå er enkelt å sende enorme mengder strøm ned til et ubegrenset sluk i høyprisområdene i utlandene. 

Det er direkte kvalmende å se Norwea og Energi Norge skyve klimasak og industriutvikling foran seg, i et forsøk på å begrunne at vi må bygge ned mer verdifull natur med nye vindkraftverk på land.

De kommersielle motivene bak de fine ordene fra Norwea og Energi Norge er ikke vanskelig å se!