Annonse
Annonse
Del på Facebook
– Gasskraftverket på Kårstø som ble revet, hadde en kapasitet på ca. 3,5 TWh. I røret til Tjeldbergodden er det plass for å ta inn gass for enda større produksjon. En årsproduksjon på 3,5 - 4 TWh kan gi Midt-Norge en kjærkommen balansekraft, skriver Nils Erik Pettersen i denne kronikken. Foto: Alf Ove Hansen / NTB
– Gasskraftverket på Kårstø som ble revet, hadde en kapasitet på ca. 3,5 TWh. I røret til Tjeldbergodden er det plass for å ta inn gass for enda større produksjon. En årsproduksjon på 3,5 - 4 TWh kan gi Midt-Norge en kjærkommen balansekraft, skriver Nils Erik Pettersen i denne kronikken. Foto: Alf Ove Hansen / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

I 2021 ble det satt ny rekord for kraftproduksjon med 157,1 TWh i Norge. Det er 14 TWh mer enn snittet siste 5 år. Ny produksjon kommer hovedsakelig fra ny landbasert vindkraft og økt vannkraft. Under normale værforhold utgjør vindkraft omtrent 10 % av total produksjon. Utbygging av solkraft øker sterkt i antall, men er typisk svært små anlegg.

Kraftunderskudd i 2027

Tross produksjonsrekorder står energiforsyningen overfor store utfordringer. Ifølge Statnett går vi imot kraftunderskudd i 2027. Da blir vi mer avhengig av import. Hovedårsaker er eksplosiv etterspørsel fra eksisterende og nye industribedrifter, elektrifisering på sokkelen samt økt eksport.

annonse

Behov for investeringer i nytt nett

0H6A4270Illustrasjonsfoto som viser kraftlinje mellom Rindal og Surnadal. Foto: Steinar Melby

Industrisatsingene krever omfattende investering i nytt nett. Det foreløpige politiske svaret er satsing på offshore vindkraft og utredninger for raskere utbygging av nett. I tillegg er det lansert flere andre tiltak som er viktige, men som ikke monner i det store bildet.

Utbygging av offshore vindkraft er fortsatt i startgropen i Norge. Vi vil neppe se resultater før i neste tiår. For å få kraften dit den trengs må det bygges nett. Nettutbyggingstempoet er skrudd opp, men større nettutbyggingsprosjekter tar fortsatt 8 – 10 år å fullføre.  

Spesielt stort kraftunderskudd i Møre og Romsdal

I Møre og Romsdal har vi et spesielt stort kraftunderskudd. Forbruket ligger på omtrent 13 TWh/år og produksjon på omtrent 7,7 TWh/år, dvs. et underskudd på mer enn 5 TWh/år. Til sammenligning er normalproduksjonen fra vindkraftparken på Smøla 0,35 TWh/år. Også i vårt fylke ventes sterk forbruksvekst, mens det er omtrent ingen planer for ny kraftproduksjon. Det vil både gjøre regionen sårbar overfor høye priser, og svekke mulighet for omstilling og utvikling av industri.

Bruker dobbelt så mye som vi produserer

I dag har vi for svakt nett, og vi bruker nesten dobbelt så mye kraft som det produseres. Nytt forbruk av en viss størrelse må akseptere tilkobling på vilkår, dvs. at strømmen kan kobles ut i perioder med anstrengt nett.

Det som har reddet oss fra høye priser er først og fremst kraft fra nord-svensk vindkraftproduksjon. Det er foreløpig ikke bygd nett for å transportere den svenske vindkraft fra nord mot sør i Sverige, og da flommer kraften inn i det norske nettet. Det er også bygd ut ny vindkraft i Trøndelag, og heller ikke her er nettforbindelsene for å transportere kraften dit den trengs mest, ferdigstilt. Denne situasjonen vil endres, og faren for kraftunderskudd og vedvarende høye priser er høyst reell.

Utbygging av ny  energiproduksjon – krevende øvelse

Utbygging av ny energiproduksjon og nett har blitt en svært krevende øvelse. Det lages mange fortellinger om hva som er skyld i problemet, men å diskutere årsaker og skyld løser dessverre ikke problemet. Mange betviler at vi faktisk har et problem, og noen lever i troen om at vi kan kutte utenlandskabler og isolere oss. Så enkel er dessverre ikke verden, og det er jo nettopp disse «forhatte» utenlandskablene til Nord-Sverige kombinert med flaskehalser mot Sør-Norge som er årsaken til at vår region ikke har fått de samme kraftprisene som i Sør-Norge. Svenskene er i full gang med å forsterke nettet mellom nord og sør, og sentralnettetutviklingen i Norge pågår også for fullt.

Finnes ikke troverdige løsninger på kraftflokene

Min påstand er at det ikke finnes noen troverdig løsning for hvordan kraftflokene vi står overfor skal løses, verken på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Å sitte i ro er alltids et alternativ, men i praksis vil det bety stopp for nye utviklingsprosjekter med kraftbehov. 

Sikre kraftforsyning for fremtidig næringsutvikling

Jeg leder ON Ocean Network som er et regionalt bedriftsnettverk. Vi jobber blant annet for å sikre en kraftforsyning som gir oss rom for fremtidig næringsutvikling. Vi mener arbeidsinnsatsen både må intensiveres og breddes for å oppnå resultater. Vi vil videreføre vår innsats, og vi tar også initiativ på flere områder:

  • Sterkest mulig nett til kysten
  • Omstilling og bruk av alternative energiløsninger
  • Energieffektivisering
  • Fortgang i utbygging av ny produksjon

Nettselskapene har forstått budskapet, og arbeider med nettutbygging i dialog med industribedrifter og andre interessenter. Prosessen må følges opp løpende. 

Aktører i nettverket jobber blant annet med utbygging av hydrogenproduksjon, og det arbeides også med konkrete løsninger for bruk av hydrogen inn mot f. eks havbruksfartøy.

annonse

Energieffektivisering er særdeles viktig, herunder bruk av spillvarme. Her er nye initiativ lansert for utvikling av næringspark(er) hvor gjenbruk og effektiv ressursutnyttelse settes i system.

Mulighetsstudium for ny fornybar produksjon

IMG 3979 PanoTjeldbergodden, Trondheimsleia med utsikt videre utover Hitra og Frøya. Hitra vindpark til høyre. Bilde tatt fra Storfonna i Aure kommune. Foto: Steinar Melby

Etter initiativ fra Aure Næringsforum ønsker vi også å starte et mulighetsstudium for ny fornybar produksjon i regionen. Studien vil inkludere analyse av hindringer. Arbeidet foreslås startet med pilot i Aure. Piloten skal klarlegge muligheter, og avdekke hva som kreves for å evt. komme videre til realisering. Realiseringen inngår ikke, og må følge ordinær saksgang.

På overordnet nivå har vi behov for betydelig mer energiproduksjon. Det er et langsiktig arbeid, hvor følgende tre hovedstrategier kan være aktuelle:

1. Landbasert vindkraft

0H6A6215Noen av vindturbinene i Smøla Vindpark. Foto: Steinar Melby

Vi kan bygge ut 5 - 10 nye store vindparker i regionen. Det vil føre til store inngrep, og fremstår urealistisk, selv om motstanden imot landbasert vind viser tegn til å snu. Kanskje vi med gode prosesser kan finne plass for 1 eller 2 større landbaserte vindparker i regionen?

2. Storstilt utbygging av havvind

På METCentre er det i dag to flytende havvindturbiner i drift, Zefyros (som var første i sitt slag) og TetraSpar. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTBPå METCentre er det i dag to flytende havvindturbiner i drift, Zefyros (som var første i sitt slag) og TetraSpar. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB

Vi kan vente og håpe på en storstilt utbygging av offshore vindkraft med ilandføring av kraft til fylket. Ulempen er at muligheter vi står overfor i dag da vil forsvinne, og industri og arbeidsplasser vil etableres andre steder. Dessuten er det fortsatt stor usikkerhet både om hvordan offshore vindkraft satsingen i Norge vil gjennomføres, og hvordan slik utbygging vil påvirke marked og nettsituasjonen. En avventende holdning kan ellers bli en selvoppfyllende profeti for de som mener vi ikke har behov for mer kraft.

3. Gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden

20210716 091708Metanolanlegget på Tjeldbergodden i Aure kommune. Foto: Steinar Melby

Vi kan bygge nytt gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden. Gassrøret fra Haltenbanken til Tjeldbergodden har ledig kapasitet. Gassen som hentes går uansett til forbruk, og gir utslipp om ikke utslippet renses og deponeres. Gassen som eksporteres og brukes til energiproduksjon i utlandet blir i liten grad renset. Kraften fra kraftverket kan spesifikt brukes til forsyning av offshore installasjoner for å sikre at produksjonen går rundt, f. eks ved at oljeselskapene må inngå langsiktige kraftavtaler på priser som forsvarer kraftverkets basisdrift.

Gasskraftverket på Kårstø som ble revet, hadde en kapasitet på ca. 3,5 TWh. I røret til Tjeldbergodden er det plass for å ta inn gass for enda større produksjon. En årsproduksjon på 3,5 - 4 TWh kan gi Midt-Norge en kjærkommen balansekraft. Teknologi for CO2-rensing har tatt store steg, og er kommersielt tilgjengelig. Gassen fra Heidrun kan over tid suppleres med biogass. Det kan bidra til en stegvis oppbygging av lønnsomme og meningsfylte verdikjeder for biogass. Tjeldbergodden-miljøet har vist god evne til utnyttelse av spillvarme. Med god utnyttelse av spillvarme oppnås meget høy totalvirkningsgrad. Utbyggingen av et gasskraftverk tar anslagvis 6 – 10 år. Om prosesser startes i dag, kan kraftverket muligens stå ferdig før 2030, og kanskje være svaret på mange av de utfordringer vi står overfor. Utbygging av et gasskraftverk på Tjeldbergodden vil også sikre utvikling av sterkt nett til kysten.

Skal vi bare gi gass?

annonse

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Innlogging

Tidligere meningsinnlegg

Siste kommentarer

Det er mange gode grunner for å bygge ut fergeavløsingsprosjekter, slik som Møreaksen. Bl.a. fordi fergebommer er nede mesteparten av ...
Rune Kristiansen 2 dager siden Folket er ikke til for staten
Frp skuffer ikke. Å kutte mottak av kvoteflyktninger er ikke mindre enn umenneskelig og dette tankesettet gjennomsyres partiet av. 50 øre ...
Anne Mari Sandshamn 7 dager siden Alvorlig av Statens Vegvesen
@Terje SundsbøSa ikke at det var trygt, men tryggere for mennesker, da det er lett å komme seg av en ferge, ...
Terje Sundsbø 8 dager siden Alvorlig av Statens Vegvesen
@Anne Mari SandshamnOm «vertskapet» er en idrettsturnering eller et annet kulturarrangement man deltar på, så kan man ikke dra før det er ...
Anne Mari Sandshamn 8 dager siden Alvorlig av Statens Vegvesen
@Terje SundsbøBrann på ferge er ingen fare for passasjerer, det er bare å gå i en livbåt. Det er inge store ...
Terje Sundsbø 8 dager siden Alvorlig av Statens Vegvesen
Det er svært alvorlig når Jørn Inge Løvik, daglig leder Romsdalsaksen AS, unnlater å nevne at med Møreaksen så blir ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte