Den norske staten flommer over av penger, men til tross for det er det rekordmange nordmenn som sliter med å få endene til å møtes. Det har alltid vært fattigdom også i Norge. Før var det svært mange fattige, men i oppbyggingen av velferds-Norge fikk de aller fleste nok til å brødfø både seg selv og familien. Utdannelse fikk de også råd til.
Selv vanlige folk får problemer
Det nye nå er at mange vanlige mennesker som alltid har klart seg, har begynt å slite. Vi opplever at det meste stiger i pris. Noe av det som har steget mest er strømprisene. Før var strømprisen i Norge en av landets største konkurransefordeler, men så var det plutselig noen politikere som kom på at også strømmen skulle på børs. Resultatet ser vi i dag – en priseksplosjon.
Vannet renner over, men hva hjelper det?
Hittil er det folk sør for Stad som har fått unngjelde, men nå ser vi at det kommer nye prisrekorder på strøm også lenger nord i landet. Det gjelder også i Møre og Romsdal som har hatt en av de våteste somrene i manns minne. Mange steder renner vannet over fyllingsdammene.
Strømpolitikken som er ført i Norge de siste årene er og blir en katastrofe.
Statskassen renner over
I dag er det ikke minst inntektene fra havet som fyller opp statskassen. Fiskeri og oppdrett tjener mye, men de aller største inntektene kommer fra salg av olje og gass. En skulle tro at politikerne hadde nok av penger til å fylle opp hvor nøden er størst. Påstanden om at rente og annet går til himmels om syke, gamle, uføre og andre som nå sliter får en liten skjerv, står ikke til troende. Nå er det humanitære organisasjoner og private personer som hjelper folk over kneika. Staten svikter sine innbyggere.
De har lært en lekse
Jeg gremmes av politikere som gjentar leksa som de har fått fra PR-guruene i partiene om at alt må gjøres for å stoppe inflasjonen. Som gammel sosialdemokrat reagerer jeg på alle uttalelser som kommer fra statsminister, statsråder, statssekretærer og andre som har lært seg samme leksa. Og hva med ledelsen i partiene – er de helt tonedøve?
Dagens regjeringspartier raser på meningsmålingene. Jeg forstår ikke at lederne for disse partiene ikke forstår det samme som mange av oss andre.
Jeg vet at det kommer mange advarsler fra grasrota i partiene, men problemet er at ikke partitoppene forstår det. Har partilederne rådgivere som kommer med advarsler – så blir de skiftet ut og blir gjort til syndebukker for elendige kommunikasjonsevne. En dag blir slike ledere skiftet ut.
Ny grupper blir sviktet
Mange av oss opplevde hvordan staten sviktet krigsseilerne. Det var en skam. Men nå er det nye grupper som blir sviktet av staten. Det er også en skam. Dette er mennesker som gjennom et langt liv har vært med på å bygge opp velferdsstaten. De har hver måned betalt sine skatter og avgifter. Nå rystes velferdsstaten i sine grunnvoller.
Ingen partier har gjort mer for å bygge opp velferdsstaten Norge enn hva Arbeiderpartiet har gjort. Men hvem forvalter partiets sjel i dag mon tro? Nå fjernes mange velferdstilbud som ble en selvfølge selv den gangen Norge var et fattig land.
Mange områder i landet mister sine sykehus, sine fødetilbud og sine tilbud til gamle og syke.