Enn svipptur til Tigerstaden i slutten av november gjorde at jeg i større grad kunne forstå uttrykket ‘Black Week’. Bortsett fra alt det kunstige lyset var det bekmørkt og sørpe trist. Skikkelig black!
På Vestlandet hadde vi hatt en lang periode med klarvær. Månen kastet skygger når jeg gikk min morgentur før andre hadde stått opp. Om kveldene så vi nordlyset spille over himmelen og speile seg i fjorden. Nettene var så spekket med strålende stjerner at det var mest som lyst ute. Ingen gatelys eller andre kunstige lys ødela for nattemørkets magiske stemning.
Tidlig morgen kjører hver dag tre biler på ‘min’ vei: Postbilen, sykepleieren som skal rekke morgenskiftet og skoleskyss taxien som henter et barn på den ytterste gården. Alltid til rett tid - garantert.
Hver morgen møter jeg den nye dagen på tilbakeveien, et skuespill av rødt og gull som aldri er likt, som kan overgå seg selv i eventyrlig skjønnhet. Florlette, dansende skyformasjoner i rosa eller mørkere flammer som kaster sine farger over på fjellene i sør og speiler seg i fjorden.
Så var jeg i Oslo. Et regntungt tussmørke hele døgnet, vanvittig opplyst av pariserhjul, av lysende pyntegirlandere, av lys som nok mange ellers i verden kunne misunnet oss nå. Og mennesker! Myriader av alle slags mennesker. Pluss
Handelsstandens ‘Black Week’ plakater: Kjøp! Kjøp! Kjøp! Mer, mer, mer – bli lykkelig til reduserte priser! På nettet ser vi samtidig fotoene av søppelbergene. Alt vi kjøper som kastes etter kort stund og som hoper seg opp. Vi er for mange med kjøpesyken. Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Likevel, hjernevaskingen pågår: løp og kjøp!
Her ute i mitt eventyrland følger jeg med på nyheter, vet alt om strømpriskrisen og oppfordringer til strømsparing. Tar vi det inn over oss, vi som bor i tåke og desembermørke? Har aldri tidligere sett så mye kunstig lys i hovedstaden. Det er fint at det lyses opp, siden dagene er så korte og for mange så traurige, med sult og nød og krig og elendighet i hele verden. Men det oppleves underlig. Kontrastene blir for store. Og all overfloden! Det ser ut som om hovedhensikten med hele tiden å skaffe mer og mer og nyeste mote er å kunne vise seg frem. Samtidig som vi vet at fattigdommen sprer seg.
Tendensene er nok de samme over alt, også i vårt land. Det blir bare mer outrert i en stor by der forskjellene mellom de heldig og de uheldige skriker mot den som våger å se.
Den mørke uken her hos oss er nok uansett ikke så mørk som den er for mange andre.
Kronikken var først publisert i Klassekampen den 14.12.2022
