Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Jan Emblemsvåg, professor NTNU
Kronikk
22 februar 2023 16:03
Del på Facebook
Et nytt Generasjon IV kjernekraftverk, nedskrevet på 20 år, vil i 2030 kunne antas å gi en produksjonskostnad på 60 øre, som GE-Hitachi sin BWRX 300. Illustrasjon: Hitachi
Et nytt Generasjon IV kjernekraftverk, nedskrevet på 20 år, vil i 2030 kunne antas å gi en produksjonskostnad på 60 øre, som GE-Hitachi sin BWRX 300. Illustrasjon: Hitachi
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Det pågår for tiden en sterk kampanje for bygging av nye vindkraftverk på land. Det hevdes at det er nødvendig for at vi skal kunne nå vedtatte klimamål for 2030. Men nesten ingen kommuner vil åpne for nye vindkraftverk.

Det er snart bare 6 ¾ år til vi går inn i 2030. Og det tar minst 5 år å få realisert nye vindkraftverk, NVE sier 5-7 år. Tre år minimum å få gjennomført en konsesjonsprosess, ofte mer, og to år til å bygge. Hvis altså konsesjon oppnås. Så her er det store usikkerheter.

Hvis vi må ha mer kraft, er det derfor høy grad av nasjonal gambling om vi lener oss for mye på dette alternativet. Vi bør i det minste få utredet om kjernekraft kan være aktuelt, også i Norge. Heldigvis ser stadig flere at dette er et reelt alternativ. En fersk meningsmåling fra Opinion viser også at det nå er et flertall for kjernekraft i Norge. 51 % sier ja, mens 37 % sier nei. Av de som har tatt standpunkt nærmer det seg 60-40 for kjernekraft.

Hvorfor sikrer da ikke myndighetene at alternativet kjernekraft blir mer aktivt utredet? Svaret er trolig todelt. Den ene er «Tsjernobyl-syndromet», dvs redselen for at ulykker kan føre til strålingsfare. Kombinert med redselen for «atomavfall», har dette gitt en utbredt negativ holdning til kjernekraft. Men denne historisk høyst forståelige negative holdningen er altså på vikende front i befolkningen.

Med dagens beste teknologi er risikoen for ulykker med radioaktiv stråling som resultat i praksis tilnærmet null. De mest moderne reaktorene av tradisjonell kjernekraftteknologi, såkalt Generasjon III+, anses i dag som svært sikre mot ulykker. Til i dag har det ikke skjedd ulykker med utgangspunkt i lagret restavfall. De fleste kjernekraftverk er bygd som store anlegg på lokasjon, og sørkoreanerne har standardisert teknologien til repetitivt nivå. Det nye nå er å bygge serieproduserte anlegg på fabrikk som Små Modulære Reaktorer (SMR). Man har derfor gått fra storskala skreddersøm til storskala industrialisering – og det betyr alltid bedre kvalitet og lavere kostnader.

Samtidig utvikles nå Generasjon IV reaktorer. De representerer ny utvikling, både i effektivitet og sikkerhet. Mange av disse opererer med tilnærmet normaltrykk og kan dermed ikke eksplodere, som Tsjernobyl gjorde. De kan dessuten drives med restavfall fra eldre reaktorer.

De andre argumentene mot å se på kjernekraft er knyttet til framdrift og pris. Disse motforestillingene er heller ikke gyldige i dagens situasjon. Nye vindkraftverk på land kan absolutt tidligst stå ferdige i 2028. Samme år setters et GE Hitachi Generasjon III+ kjernekraftverk i drift i Canada. Året etter ett i USA og ett i Polen. Polen har for øvrig bestilt 79 reaktorer av typen III+ til montering i perioden 2030 til 2038. Så dette ligger ikke «langt inn i framtiden» som enkelte hevder.

Generasjon IV utvikles nå i mange ulike konsepter i en rekke land rundt om i verden. En kommersiell reaktor er allerede i drift i Kina. I Danmark utvikler firmaet Seaborg en løsning der 1 til 4 standard reaktorer på 200 MW plasseres på en lekter. Lekteren ankres opp der det trengs kraftproduksjon. Den største utgaven vil produsere kontinuerlig, og gi dobbelt så mye strøm som alle de 6 vindkraftverkene på Fosen til sammen. Seaborg har allerede vært i Norge og presentert konseptet i en kommune som har vedtatt å se nærmere på kjernekraft som løsningen for å skaffe fram mer energi. Seaborg regner med produksjon fra sin første «lekter» i 2028.  

Hva så med kostnaden for kjernekraft? Med dagens strømprisnivå i Europa er kjernekraft allerede høyst konkurransedyktig. Produksjonskostnaden for strøm i eksisterende kjernekraftverk i EU ligger i størrelsen 28 til 35 øre/kwh (med unnatak av to), altså godt under dagens strømpriser. I USA har produksjonskostnaden på konvensjonell kjernekraft falt dramatisk de senere årene, og var i 2021 ca 30 øre/kWh.

Framtidens kjernekraft, som nå utvikles i høyt tempo, vil ha en teknisk levetid på 60 år og mer. Avhengig av finansieringsmodell vil produksjonsprisen kunne beregnes ut fra nedskrivingstiden for kraftverket. Et nytt Generasjon IV kjernekraftverk, nedskrevet på 20 år, vil i 2030 kunne antas å gi en produksjonskostnad på 60 øre, som GE-Hitachi sin BWRX 300. Deretter vil prisen i 40 år kunne bli mer enn halvert.

Moderne kjernekraftverk vil gi mange fordeler i en framtidig norsk kraftmiks. De kan plasseres der kraften trengs, med minimale arealbehov og ødeleggelser til linjenett o.l. De produserer jevnt og trutt hele tiden, og er derfor velegnet som grunnlast i kraftsystemet. De kan også følge lasten i nettet. Vindkraftens behov for balansekraft medfører derimot rovdrift på vannkraftverkene både teknisk og økonomisk.

Hydro kjøper f.eks for tiden 25 % av den strømmen de bruker fra norske vindkraftverk på lengre kontrakter. Det er ingen ting i veien for at en kommune, sammen med en stor industriell aktør, kan inngå en tilsvarende kontrakt med et nytt kjernekraftverk. Det vil kunne sikre både industribedriften og alle andre brukere i kommunen strøm i 60 år til fast og rimelig pris. Restenergien kan også benyttes. Alternativt kan Hydro investere i kjernekraft direkte og bruke varmen direkte inn i produksjonen – da kan vannkraften frigjøres til andre formål.

Så hvorfor ser vi ikke i vårt land mer på denne muligheten? Den vurderes i en lang rekke land, våre naboland Finland, Sverige og Danmark inkludert. Er det «noen» som aktivt prøver å hindre en seriøs vurdering av moderne kjernekraft i vårt land?

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    John Solberg · 1 år siden
    Bra oversikt over atomkraftprosjekt i Europa.særleg imponerande er Polen si enorme satsing.landet fører ein svært nasjonal industripolitikk og vert heilt sjølvforsynt med energi,motsett Noreg der heile Arbeidarpartiet skal frelsa verda med svære vindmølleparkar til lands og til havs.Heldivis har nokre i Høgre begynt å omtalt  atomkraft som interessant. Personleg har eg i fleire år vore opptatt av at vi bør forska på thorium kraft liksom India som. også har enormt mykje av dette.Fenfeltet i Telemark har enorme forekomster av thorium og sjeldne jordartar,mykje meir enn svenskane nett har funne i Kiruna.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

@Terje SundsbøDu har framleis ikkje lest KS2 for Kjerringsundet.  Dei var usikre på om Aukra var kredittverdige fram til 2070, eller ...
@Geir Ole SætremyrFinansieringen av Kjerringsundet er ikke uavhengig av Møreaksen. Uten fastlandsforbindelse for Otrøya eller Gossen, så vil trafikken og bompengene bli ...
@Terje SundsbøØkonomisk uavhengig når der gjeld finansiering. Og, for å vere nøyaktig skal byggekostnaden dekkast av opplåning mot tilbakebetaling gjennom innkreving av ...
@Geir Ole SætremyrDu sier at Kjerringsundet har felles byggeledelse med Møreaksen, og kan ikke bygges uten tunnelmassen fra Møreaksen. Hvordan kan du ...
@Terje SundsbøJa, der er eigen KS2 for Kjerringsundsambandet. Datert 2022 basert på 2021 prisar. Totalkostnad 4,9 mrd. Eigen økonomi, men med ...
@Geir Ole SætremyrMener du det er en egen KS2 for Kjerringsundet, og at dette prosjektet bygges uten resten av fjordkryssingen på Møreaksen?
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse