Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Maria Szacinski
Kronikk
24 februar 2023 12:02
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto: Bildet er tatt av Thomas fra Pixabay.
Illustrasjonsfoto: Bildet er tatt av Thomas fra Pixabay.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Mange av oss er snyltere, vi snylter på kristendommen og på kirken. Vi bruker kirken som ramme i livene våre, som kulisser rundt høytidelige begivenheter.

Vi er medlemmer av Den norske kirke, Statskirken ble jo avviklet i 2012, og vi døper våre barn, konfirmerer dem, gifter oss og begraver de som går bort.

Annonse
Annonse

Men vi definerer oss ikke som kristne, i hvert fall ikke som «personlig kristne». Julaften benker vi oss i vakre kirker og lar høytiden komme mens vi bedøves av orgelbrus og kjente salmetoner før vi går hjem til våre verdslige markeringer med overflod og private tradisjoner.

Vi lytter med skepsis til prestens tale og undres på om han tror det han forfekter, om han virkelig kan stå for kirkens budskap. For vi gjør det ikke, selv om vi gjerne vil. Det er for mye som strider mot vår fornuft.

Ekte kristen

Men hvordan er man en ekte kristen? Må man godta «alt»? Jomfrufødsel, oppstandelse og arvesynd? «Ja, det må man», sa en kristen kollega jeg spurte. Kristendommen er fremdeles den største religionen i verden og den som omtrent 70% av nordmenn slutter seg til. Likevel viste en undersøkelse fra 2022 at bare halvparten av de spurte sa de trodde på Gud.

Å tro det er å godta.Og selv blant opplyste akademikere med rasjonelt tankemønster er mange kristne. De har godtatt også det som strider mot fornuften. Kristendommens dogmer kan ikke forklares .

Sterk religiøs lengsel

Den religiøse lengsel er sterk, vi ønsker inderlig at det skal være «noe mer». Det må da være noe etter vårt korte jordiske liv. Mange veksler mellom tro og tvil, og noen melder seg ut av kirken, enten fordi de velger et annet alternativ eller fordi de ser sitt eget manglende engasjement. Noen forblir passive parasitter. Da et tvillingpar jeg kjenner konfirmerte seg, valgte den ene den borgerlige varianten og den andre kirken. Slikt lyser det selvstendighet og bevisst valg av.

Annonse
Annonse

Det er mange likheter i de store religionene. Noen prester er opptatt av å se hva som er felles i stedet for å fokusere på ulikhetene. Sunniva Gylver har gitt ut en bønnebok sammen med en muslim.Og kirken har utviklet seg og forandret seg mye på bare en generasjon. Jeg husker motstanden da Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i 1961. Hamar bispedømme fikk for øvrig kvinnelig biskop da Solveig Fiske ble valgt.

Men fremdeles er det prester som ikke godtar kollegaer av motsatt kjønn.

De ti bud i dag?

Og hva betyr De TI BUD i dag.? I min skoletid pugget vi dem, og kunne selvsagt historien bak, vi levde oss inn i Moses sin vandring nedover fjellsiden med de tunge steintavlene i hendene. Det budet som virkelig er utdatert, er det tredje. Og hvorfor skal vi helligholde en hviledag i et land med representanter fra mange religioner? Noen er vant til at fredag er hviledagen.

Mange av oss har stått ved alteret og lovet å holde sammen i gode og onde dager. Halvparten greier det, men for de som skiller seg, er det et kanskje ekstra nederlag fordi løftet er avgitt på hellig grunn.

Det overordnede budet i kristendommen er ordene om tro, håp og kjærlighet. Det er opp til hver enkelt av oss å integrere det som Bibelen sier i sitt eget liv eller følge en annen vei, men en kristen tror at det er kjærligheten til Gud og til vår neste som er det sanne svaret.

Respekt for andres syn

Og uansett hva vi mener og hva vi tror, må vi ha respekt for andres syn. Utslagene av blasfemi, slik vi hører om i dag, bør ikke tolereres. Vi brenner eller vanærer ikke andres hellige skrifter.

Vi beundrer aktive, engasjerte mennesker som gjør en innsats for noe de tror på – om det er politikere, prester eller ledere av trossamfunn rundt om i landet.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKvar på tidsaksen tar eg feil? Og, når TØI gjennomførte KS2 vurderinga var SVV som premissleverandør optimistisk når der gjaldt ...
Terje Sundsbø 16 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at du selektivt tviler på konklusjonene i KS2-analysene av trinn 1 på Møreaksen, og isteden legger dine egne ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg er langt frå samd i påstanden om at bompengefinansieringa er fullt ut tilbakebetalt i 2050. Enkel addisjon er at ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu bekrefter altså at KS2-rapporten viser til at bompengeperioden er slutt i 2050, og at sensitivitetsanalysene viser at analyseresultatet er ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDette under forutsetning at strekninga Vik til Molde står ferdig i 2032 med oppstart av innkreving av bompengar i 2033. ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrEn plass blant de øverst rangerte i NTP basert på netto samfunnsnytte pr. investert krone er faktisk noe å skryte ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse