Nå stormer det virkelig rundt følgene av norsk vindkraftpolitikk. Ulovlig oppførte vindkraftverk på Fosenhalvøya er stridens kjerne akkurat nå. Over 500 døgn er gått siden det ble slått fast i høyesterett at vindkraftverkene på Storheia og i Roan er oppført ulovlig.
Vindkraftbransjen i samarbeid med regjeringen trenerer hva utfallet av dommen skal bli. Ingen av de vil at dette skal sette presedens for hva som skal til for å få igjennom en vindkraftkonsesjon. Norge blir satt på verdenskartet for å ignorere og vi må vel også si sjikanere vår egen urbefolkning, i grell kontrast til hva norske politikere og partier står frem som beskyttere av ellers i verden – menneskerettigheter og rettferdighet.
Rammer hele nasjonen
Men når det er sagt, så er ikke norsk kraftpolitikk slik den i dag føres et anliggende som "kun" rammer samene og deres levekår, kultur og eksistens. Den rammer hele nasjonen og den rammer hardt.
Det er hevet over enhver tvil at Norge eier sin vannkraft i fellesskap og at vi har opparbeidet den og betalt for den av fellesskapets penger. 93% av all strømproduksjon i Norge et statseid. Allikevel er strømmen vår havnet på den felleseuropeiske kraftbørs og vi må kjøpe vår egen strøm som koster 11,7 øre kWh og produsere for den høyeste pris noen i Europa er villig til å betale for energi. Med det resultat at norsk næringsliv og industri reduserer sine aktiviteter dag for dag, via opphør, konkurser og utflagging.
Privatøkonomien påvirkes
Privatøkonomien påvirkes selvfølgelig av dette ved at tusenvis av arbeidsplasser forsvinner. Noe som igjen gir ringvirkninger for annen industri og næringsliv.
I tillegg påvirker jo de høye strømprisene privatøkonomien direkte.
Tilbake til vindkraft igjen
70% av all vindkraft på norsk territorium er utenlandskeid og andelen øker. Så når det fra politikerhold sies at vi og Norge må bidra med mye mer vindkraft så et det ikke vi som nasjon i fellesskap, slik som med vannkraften.
Men en drøss utenlandske investeringsselskap og interesser, ofte med base i såkalte skatteparadis som står bak. Selve vindkraftkonsesjonen er ofte ervervet av norske bortimot enkeltmannsforetak og lokale kraftlag. Som hverken har økonomiske muskler eller en plan om å benytte konsesjonene selv. Men videreselge til utenlandske investorer og nasjoner med behov for såkalt grønn kraft i porteføljen.
Linjenett fra vindkraftverk og kraftkabler for eksport betales av alle norske forbrukere via nettleien. Fordekt som såkalt lovpålagt oppgradering og utbygging av strømnettet som til enhver tid skal sikre nasjonens innbyggere, industri og næringsliv strømforsyning. Man må heller ikke glemme at hver eneste kilowatt utbygd vindkraft må ha samme antall teoretisk utbygd kilowatt i balansekraft.
De kostnadene og forbruket av strøm nevnes aldri når vindkraft skal fremmes som løsning på kraftforsyningsbehovet. Ei heller vies det faktum at vindkraftverk ikke betaler skatt til Norge men tvert imot subsidieres av staten.
På god vei til å bli kolonistat igjen
Det ble i forrige uke hevdet av en svensk leie-arbeider vi har satt til å administrere vår kunstarv ved nasjonalgalleriet, at vi som stat fremsto nasjonalistiske fordi en kunstner for 150 år siden hadde fremstilt en situasjon der en norsk farkost tilfeldigvis ankom det vi i dag kjenner som Amerika for omtrent tusen år siden. Den påstanden ble kraftig og rettvist tilbakevist. Alle vet forøvrig at Norge har vært både Sverige og Danmark sin kolonistat i lange tidsrom.
Jeg vil påstå at Norge igjen er på god vei til å bli en kolonistat og da for et konglomerat av selskaper som ikke tenker på landegrenser og lover som hindrer for sin egen utvikling.
Kampen som nå utspiller seg rundt vindkraftverket på Fosen, dreier seg også om Norges fremtid som en felles velferdsstat eller ei, med vår kultur, natur, identitet, selvråderett og ikke minst vår felles økonomi som innsats.
Les også
Batteribløff? – Beklager Orkland, det kommer ingen batterifabrikk med 2500 arbeidsplasser
Les også
Alternativet til mer vindkraft på land: Kjernekraft!