Helsebrølet i dag. Vi brølte for jordmødrene, barnepleierne og gynekologene og alle andre helsearbeidere. Det Bunadsgeriljaen lenge advarte om, skjer. Ansatte sier opp i protest over lav grunnbemanning, krav om å løpe fortere og kutt i alle bauger og kanter. I dag sto vi alle sammen med de ansatte. Som Sigrid Bonde Tusvik sa i sin appell om å bli pårørende: «Jeg gruer meg!»

Det er nå det brenner

En vikar- sykepleier jeg snakket med på riksen fortalte at alle vikarer ble «sagt opp» i oktober i fjor, fordi det var for dyrt. I november ble vikarene kallet tilbake. Da måtte de jobbe 150 prosent, fordi de fast ansatte hadde blitt sykemeldt av å jobbe så mye uten vikarene (!) Det var sterkt og rørende å være til stedet i dag i solidaritet med de ansatte i helsevesenet.

Senere var det debatt på kulturhuset med blant annet Ingvild Kjerkol for å svare sinte, fortvilte, sykemeldte, utbrente ansatte. Hun snakket om ketchup- effekt etter pandemien. At det tar tid. Hun snakket om problemer med rekruttering og viktigheten av å beholde ansatte, men kom ikke med noen konkret plan for hvordan unngå lekkasje av fagpersonell. Men den kommer sa hun. Men det er nå det «brenner» og endelig sier de ansatte ifra!

Men…

Mange av de som søker seg vekk har for eksempel først sagt ifra og ikke blitt hørt. Dette er min kommentar til det: 

Det er noe alle ansatte ved alle helseinstitusjoner og aktivister har til felles- De gråter for sine pasienter. Når fagpersoner ikke får gitt den omsorg og pleie de er trent på, sier de opp. Jeg glemmer aldri jordmoren som stoppet meg på åpen gate i Trondheim. Hun gråt og bad meg fortelle alle om de vanskelige arbeidsforhold jordmødrene på St Olavs Vi rekker ikke spise på vakt». Vi blør igjennom egne bind for vi rekker ikke gå på do. 

Ansatte knebles, straffes og ettergås

Hun som varslet ble truet med oppsigelse. Ansatte som sier ifra knebles, straffes og ettergås av ledere som aldri har besøkt avdelingen. 

Aktivister som oss i Bunadsgeriljaen, Redd Ullevål og Barselopprøret blir møtt med at vi feilinformerer når vi kommer med fakta. Skremselspropaganda når vi hjelper kvinner til å dele sine vonde fødselshistorier. De forteller om konsekvensene av kuttene i fødsel og barselomsorgen. 

Ka hjelpe det med tåra?

Forrige gang Ap og Sp satt i regjering ble 6 fødetilbud lagt ned. Høyre la ned to og i denne rødgrønne perioden er enda to lagt ned, og det bare midtveis i prosessen. Ka hjelpe det med tåra da? Når det ikke spiller noen rolle hvem som styrer. Vi privatiseres på Arbeiderpartiets vakt! Vi sto sammen med de ansatte i dag for kuttene som rammer alle og som fører til farlige situasjoner. Kjærlighet, verdighet og omsorg i norsk helsevesen gir fornøyde ansatte, friskere pasienter og gode ringvirkninger for et heilt samfunn. Vi vil vel dit? 

På vei til Eidsvolls plass så jeg flere profilerte politikere, gå i motsatt retning av demonstrasjonen. De partiene som var til stede var MDG og Rødt. Antagelig også SV. Det er rart at dette ikke angår flere politikere!  

Tid for handling

I debatten sa Kjerkol at det er tid for handling. Og etterlyste en sterkere vi- følelse mellom stat og kommune. Er det en løsning å tilby alle vikarer tilbud om fast stilling? 

Hvorfor slutter for eksempel leger? Representanten fra Dr Dropin svarte at deres leger forteller om om høyt arbeidspress mange opplever på mange større sykehus. Stor vaktbelastning og mange arbeidsoppgaver og få folk. Det betyr at det ER mulig å få tak i folk, siden det rekrutteres til det private. Sykehusene må gjøre seg mer attraktive. Men det er umulig når de er pålagt å spare penger! 

Går vi i ring?

Kjerkol sier hun skal utarbeide en ny plan. 

Går vi i ring? Eller er dette begynnelsen på en større revolusjon? 

Folket sammen med fagpersoner - må jo bli hørt? Eller vil vi måtte brøle år etter år etter år til vi ikke har stemme igjen?