Etter en evig lang og kald vinter med mere sne enn noen kan huske å ha opplevd her, kom sterk vind og varmegrader midt i april og feiet sneen unna på et par dager. Da var det med ett som om et lokk ble løftet av uteområdene her vest, og de deiligste lukter spredte seg. Som når noen tar lokket av en dampende gryte med hønsesuppe for eksempel, og liflige lukter fyller kjøkkenet.
Her ute var det lukten av våt jord, spirende gress, tømmer som tørker i solen, museører på bjerketrærne. Det var lukten av liv, av vår og av nytt liv. Det vi lengtet oss nesten syke etter gjennom mørketiden. Den årvisse, livgivende åpenbaringen. Premien for så tålmodige å ha ventet i måneder.
Vinteren har også sine spennende lukter. Sneen for eksempel, med frisk og iskald lukt, varierende mellom nysne, skaresne eller tinende sne.
Det salte havet lukter tiltrekkende og særegent! En herlig lukt som slår imot oss hver gang vi kommer hjem. Vinteren har sine positive sider, men lukten av liv! Det er noe helt annet, mere løfterikt.
Lukten av en nyfødt er også lukt av liv, liv i emning – søtladent av morsmelken, behagelig surt fra de første bleiene, ullent rent av bittesmå fingre og tær. En lukt med forhåpninger, kanskje angst? helst av lykke.
Dyrene genererer også lukter av nytt liv, nå da sneen som hadde lagt lokk på naturen rundt oss plutselig smeltet.
Reven for eksempel, den leter ikke på virtuelle flater og ikke vet den noe om KI (kunstig intelligens) men nyttiggjør seg sitt NI (naturlige instinkt). Reven skvetter ut det virkningsfulle sjekketrikset sitt her og der og skaper pirrende lukter av liv!
Litt senere blir husdyr med lam og kalver sluppet ut. Da bølger lukten av varme dyr og kumøkk over jordene. For et liv!
Lukten av levet liv er også noe. Et liv og en lukt mere vanlig i forrige generasjon. Et barn kunne dele seng med en god bestefar eller bestemor, for å holde varmen. Bestefaren hadde en dress til vinterbruk og en til sommerbruk. Ingen vaskemaskin, ingen tenkte vel den gangen på å sende til renseri, hvis noe slikt i det hele tatt fantes. Regelmessig dusjing var nok ikke vanlig. Lukten av et gammelt og kjært menneske huskes av de som var så heldige å ha kjent den. Den kunne i beste fall gi minner om trygg varme, tilhørighet og fordomsfri omsorg.
Tankene går i disse tider til lukten av død. Blodstenkt lukt av hat, av redsel og katastrofe, av sammenraste bygninger og lemlestete kropper i oppløsning.
For en lykke å kunne leve i et land der det lukter av liv!
