Aslaug Haga. leder i Fornybar Norge har etablert begrepet «nærvind» og vil bygge vindturbiner nærmere hus.
Hvis du vil bli tatt alvorlig så er det en fordel å være velkledd, og Aslaug Haga som er sjefsambassadøren for Fornybar Norge, er til de grader velkledd. Hun snur også kappa etter vinden for å få antrekket til å passe, men er i ferd med å bli oppfattet som «uta blank, inna krank». Det er interessant når en lobbyist for vindkraft snakker i brede ordelag om bærekraft i kraftproduksjonen. Det finnes imidlertid andre meninger om den saken: «Det er villet politikk fra kyniske kommersielle krefter. Det er mulig å tjene store penger på klimaomstilling, men ikke på å verne om naturen.» (Klassekampen 7.august)
Her er vi ved «kjernepunktet». Hvis kjernekraft blir bygget i Norge, hva skal vi da med vindkraft? Når kjernekraftdebatten nå er kommet opp i diskusjonen, så haster det for «tilkarringsindustrien» med å stikke inn sugerøret inn til subsidier. De vet at subsidier trenger ikke de som jobber for å få kjernekraft på plass. De vet også at regjeringen i Sverige vil bygge ti nye kjernekraftverk. Minister: Sverige behöver tio nya kärnreaktorer (msn.com) og at ANEO (Trønderenergi/HighTech Vision) har tapt milliarder på vindkraft. Milliardsmell for trøndersk vindkraftselskap - mn24.no De har spilt poker med dine og mine penger.
Det er nødvendig å skille mellom et overordnet perspektiv og utsyn fra bukselommen sin. Fra bukselommene gjør en seg så liten at en kan se verden gjennom lissehølene i skoene sine. Haga mener hun nå vi skal bare kutte ut olje og gass og erstatte dette med vindkraft. Hun burde sette seg ned sammen med sin bestevenn Åsland og lese:
Siemens Energy Sees €4.5 Billion Hit, Wind Losses Prompt Review - Bloomberg
40 nye TWh med strøm fra sol og vindkraft vil kreve 400 milliarder i investeringer sier Haga. For den summen kunne vi bygget over 30 kjernekraftreaktorer og fått det dobbelte i produksjon I tillegg ville vi fått dobbelt så mye i varme som enten kunne vært brukt til fjernvarme eller å effektivisere en hydrogenproduksjon med 30-40 %.
Fornybar Norge burde også lese:
SustainableEnergy – without the hot air av DavidJ.C.MacKay
«Someone who wants to live on renewable energy, but expects the infrastructure associated with that renewable not to be large or intrusive, is deluding himself “.
For den som enda har den strengen som holder ørene på plass intakt, så skjønner en at vindkraft ikke er løsningen. En sammenligning av vindkraft og vannkraft fra England viser at vind produserer 2 W/m2 beslaglagt areal, mens vannkraft produserer 11W/m2. Hvorfor ikke satse på oppgradering av vår vannkraft? Infrastrukturen knyttet til ny vindkraft vil som nevnt ovenfor bli påtrengende, ref. ny kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn.
Hvis opinionen i Norge ikke aksepterer satsing på vind, så blir konklusjonen at vi kommer ikke i mål med de 40TWh som er regjeringens ambisjoner. Gitt at prognosene for forbruk står ved lag, så må vi satse på kjernekraft. Eller oppgradering av vannkraftverkene
Haga er kommet til at det blir fallende kostnader ved vindkraft. En skulle en tro at vinden i Nordsjøen vil vokse i styrke eller at vindparkene plutselig blir minst 50% mer effektive. Det er på tide at regjeringen lager rettferdige sammenlignbare tall for kostnadene ved ulike former for energiproduksjon
Geir Pollestad fra Senterpartiet har juridisk bakgrunn. Han uttaler seg bombastisk mot kjernekraft og latterliggjør den med en «sukkkerspinnmaskin».
Kjernekraft basert på fisjon er imidlertid en kontroversiell opsjon, og må i det store bildet betraktes som midlertidig frem til mennesket behersker fusjonsenergi. USA har nylig greid å produsere mer energi enn de brukte ved å starte en fusjonsreaksjon med laserstråler. Mengden av overskuddsenergi var fortsatt liten, bare nok til å drive en panelovn i syv minutter, men forskerne er på vei.
Økonomer vil i tradisjonen tro løse utfordringene med skatter og avgifter. Et eksempel er maten bonden produserer. og hvordan den havner på bordet. Bonden betaler en karbonskatt. Lastebileieren som frakter bondens mat til næringsmiddelindustrien, betaler en karbonskatt. De som foredler maten vår, betaler karbonskatt. Lastebileieren som kjører den ferdige maten ut til matbutikken betaler en karbonskatt. Matbutikken bruker en andel importert strøm og betaler karbonskatt. Når så maten har havnet i butikkhyllene så blir det mange av Ola og Kari som ikke har råd til å betale for denne maten. Det ser vi på stadig lengre matkøer i verdens rikeste land Norge.
En annen og foreløpig urealistisk opsjon er å gjøre Sahara til et kjempekraftverk drevet av sol. Haken er at transport av strøm er 20 ganger dyrere enn transport av olje og gass, og det er langt til Europa.
Gitt den motstand som nå reiser seg i Finnmark over vedtaket om å elektrifisere Melkøya så ser det ut som om tredje generasjons kjernekraft er eneste løsning på regjeringens gigantomani.
