Det synes å være lenge siden at den politiske eliten i Norge følte seg som en del av vanlige folk. Eliten har liksom opphøyet seg selv de siste årene. De vet liksom best. Og da kan de også lage sitt eget regelverk både når det gjelder praktisering av habilitet og alt annet. De føler seg på en måte som opphøyet for det som vanlige folk ser som god moral og rettferdighet.
En avgrunn
Selvsagt forstår jeg den forbannelsen vi nå ser både i fagbevegelsen og hos de tradisjonelle velgerne til blant annet Arbeiderpartiet. Det er en avgrunn mellom disse menneskene og dem som i dag sitter sentralt i Regjering og i partiledelse. Men dette er et problem også i andre partier.
Det finnes selvsagt lokale folk som har integritet og som vil sitt lokalsamfunn alt godt. Men det finnes også politikere lokalt som er beruset av makt og dominans. Men hvilken agenda har slike folk? Det får velgerne finne ut av.
I løpet av de siste årene er det bygget opp et veldig byråkrati på alle nivåer. Politikerne har gradvis gitt disse byråkratene stadig mer makt.
Hvem har makta?
I mange kommuner stilles det spørsmål hvem som sitter med mest makt. Er det politikerne eller er det administrasjonen? Er det ordføreren eller kommunedirektøren?I mange kommuner er jeg ikke i tvil om hvem som sitter med makta.
Selvsagt kan ikke dette fortsette i vårt demokratisk Norge. Nå er det på tide at folket sier stopp.
Overadministrert
Vi står nå foran et lokalvalg. Kanskje bør lokalpolitikerne ta et oppgjør med nettopp kommunedirektørene som lager nye stillinger i administrasjonen i stedet for å ansette flere fagarbeidere Helse og Omsorg. Vi trenger flere føtter på gulvet og ikke flere ledere som skal lede disse føttene!
Nå er det kanskje på tide til å høre også på hva folk på grasrota mener. Det er tross alt de det er aller flest av både i kommuner, fylker og i landet. Kom nå fra pidestallene dere opphøyde politikere og administratorer. Dere skal tjene folket. Glem ikke det!
