Skal Norge bli et sammenhengende vindkraftanlegg på grunn av hard beskatning på vannkraftproduksjon og bruk av subsidier til vindkraft?
Når utbygging av havvind viser at produsenten trenger kr 2,70 pr. KWh for å gå i balanse (Nettavisen), så må en spørre hvem som skal betale kalaset fordi dette koster mer enn det dobbelte av kjernekraft uten subsidier. Elendige skatteregler på vannkraft fører til mindre produksjon i små anlegg og manglende investeringslyst i større vannkraftanlegg. Når kommer Nemesis?
Eksportkablene gjør strømmen dyrere: «Dette viser at det ikke nytter å bygge mer vindkraft for å få ned prisene. Verken havvind eller vind på land vil kunne dempe den enorme prissmitten som dette området(N2) får fra Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia» (Marhaug/Nettavisen).
Den som tror at havvind skulle vil gi lavere strømpris må skaffe seg nye briller.
Dumskap satt i system
Forhåpentligvis kommer Nemesis allerede til høstens kommunevalg eller til Stortingsvalget om to år. Selv om Norge befinner seg uendelig langt foran de fleste land i alt som kan kalles klimaarbeid og fornybar kraftproduksjon, så skal vi bli det elektriske samfunnet fremover mot 2035. Et av tiltakene er å sende strøm til havs for å produsere gass som skal bli til strøm igjen. Dette er dumskap satt i system.
«For oss er det en finansiell og forretningsmessig vurdering, ref. innslag med Å Energi som bevisst produserer mindre strøm enn det kraftstasjonen er i stand til for å unngå grunnrenteskatt. Årsaken til dette er at alle kraftverk som produserer mindre enn 10 MW slipper denne skatten.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19082323&t=365s
Fennefoss kraftverk ble nylig åpnet av en euforisk olje og energiminister. Han burde se på statens egen skattepolitikk, for sammen med to andre tilsvarende kraftverk i regionen unnlater disse å produsere strøm tilsvarende forbruket til 1000 boliger. Det er staten som er å laste fordi disse kraftverkene er gitt offentlig konsesjon på et grunnlag som sier at kraftproduksjonen har større samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Når så kraftprodusenten holder igjen produksjon for å unngå skatt og selger strøm til blodpris, så har regelen om produksjonstak på 10MW før skatt, dreiet det hele på hodet, ulempene blir større enn fordelene. Var det tilsiktet med skatteregelen?
Ran kamuflert med strømstøtte
Produksjonskostnaden for strøm fra vannkraft er 11, 7 øre pr KWh. Med strømprisen som eksisterer i markedet er det lett å se at det foregår et ran som kamufleres med strømstøtte for strømforbrukeren. Høy strømpris er egnet til å berede grunnen for mer vindkraft som vil kreve milliarder av subsidier «i all evighet». Dermed har Regjeringen endelig knekt koden med å få oljefondet til å forsvinne for godt.
Meningsløsheten kan eksemplifiseres med englandskablene North Sea Link og Norlink. De har ført til at prisen på strøm i sørvest-Norge ligger stabilt tre og fire ganger høyere enn resten av landet. Prognosen fra Statnett var at disse kablene ville øke strømprisen med 2-4 øre. Ingen trodde på det utenom politikerne, ref. Søviknes opptreden i beste sendetid på NRK. Dette er et eksempel på dårlig politisk vurderingsevne. https://www.facebook.com/watch/?v=1101302430316302
Pressemelding: Statnett søker om konsesjon for to nye mellomlandsforbindelser | Statnett
Vellykket forretningsmodell – å tjene penger på INGENTING
Professor Klaus Dieter Döler har tilknytning til Det Europeiske Klima og Energi (Eike) som forsker på menneskelig påvirkning og klimaendringer. Döler er naturviter og miljøforkjemper, og har akkurat skrevet en interessant artikkel om «Klimakorrupsjon». Under overskriften «En vellykket forretningsmodell» beskriver Döler og Kowatch hvordan det er mulig å tjene penger på INGENTING relatert til det som de karakteriserer som «klimahysteriet».
Statsminister Støre var den eneste debattanten som rakte opp hånden under partilederdebatten i Arendals uka på spørsmålet om de trodde Norge ville nå sine klimamål med fornybarutbygging. Det er ikke til å fatte, fordi det er en dobling av vår kraftproduksjon det nå er snakk om! Har vi forestillingsevne god nok til å skjønne hva som skjer med havrommet som følge av den voldsomme utbyggingen av havvind i vårt alles evigvarende matfat Nordsjøen? Eller hva med det som kommer til å skje med natur og konflikter i Finnmark i kjølvannet av at Equinors anlegg på Melkøya skal elektrifisere sin LNG produksjon med massiv vindkraftutbygging ?
Gigantomiplaner
Vanligvis har naturen selv løsninger for å rette opp klimadrevne forhold, men i anstendighetens navn må det sies at politikerne med sine gigantomaniplaner bidrar til at naturen får problemer. De enorme planene om havvind og landvind vil stille ekstreme krav til vannkraften som må fungere som en trekkspillbelg for å parere variasjonene i den væravhengige vindkraften. Trekkspillbelgen rekker rett og slett ikke til, manglende effektbalanse kan krasje nettet fordi den regulerbare kraften stanger hodet i taket. Tradisjonell batterikapasitet er ikke tilgjengelig, det er våre vannkraftbasseng som er Norges batterikapasitet. Strømprisen går til himmels når (ikke hvis) dette skjer.
Ikke bruk for vindkraft hvis vi bygger ut kjernekraft
Tilbake til Döler som sier: «Denne påståtte klimakrisen, sammen med klimahysteriet som støttes av media, er en forretningsmodell uten vitenskapelig begrunnelse! CO₂ er ikke skadelig for klimaet! Tvert imot, uten CO₂, ville livet på jorden ikke være mulig!» Videre sier han «hvis de rødgrønne politikerne var overbevist om CO₂-skadene, hadde de ikke lagt ned de utslippsfrie atomkraftverkene!»
Denne problemstillingen går rett inn i vår hjemlige diskusjon fordi vi har ikke bruk for vindkraft hvis kjernekraft bygges ut. Det vet både regjeringen og vindkraftlobbyen. Spørsmålene er stilt og svarene er gitt i Dölers kronikk. I vår hjemlige politiske andedam er diskusjonen om «den vellykkede forretningsmodellen» ikke tema.
Med gravende journalistikk ville svarene omkring dette blitt eksponert. Kanskje svarene ville ha interessert mennesker som Eva Joly……?
