Hva skjer når vindturbinene kommer til bygda? Hvorfor utredes ikke helsekonsekvensene? Har ikke innbyggere rett til å få vite hvordan livet påvirkes når naturen og nærområdet blir et industriområde for vindkraft?

Vi har et helselovverk i Norge. Et lovverk som skal ivareta hensynet til din og min helse og livskvalitet. Både folkehelselovens forskrift om miljørettet helsevern og plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger sier at helse skal utredes hvis helsen kan bli påvirket. Men i praksis, av helt uforståelige grunner, gjøres ikke dette for vindkraft. Helse utredes i dag ikke når vindkraftkonsesjoner gis, og det som faktisk er kjempestore industrianlegg bygges tett innpå hjemmene våre. Mye viktig blir utredet, men ikke helse. Det ansvaret som både stat og kommune har i forhold til helse utøves ikke når det bygges vindkraftverk. Slik har det vært i over 20 år. Dette har ført til at mange mennesker utsettes for negative helsepåvirkninger på grunn av vindturbinene. Støy, skyggekast, høyintense lysblink og visuell forurensning er vanlig. Det er godt kjent at slike påvirkninger kan medføre søvnvansker og helseplager. Både fysiske og psykiske plager som ofte går utover jobb og familieliv.

Annonse

Ønsker å flytte fra plagene, men har ikke økonomi til det

Folkehelseutvalget i Motvind Norge får ofte henvendelser fra folk som sliter med støy og helseplager på grunn av vindturbiner. Frustrasjon og fortvilelse på grunn av plagene, og sorg over ødelagt natur er noe som går igjen. Noen sliter så mye at de ønsker å flytte, men de har ikke råd fordi boligen ikke lenger er salgbar på grunn av støy og visuell forurensning. Flere har blitt «overtalt» til å signere såkalte støyavtaler, hvor de for et relativt lite beløp fraskriver seg retten til å klage på støyen. Disse privatrettslige avtalene blir tinglyst og følger eiendommen. Verditapet på boligen vil som regel være mange ganger så stort som beløpet de får for støyavtalen. Disse avtalene strider ofte med avtalerettens prinsipper om forholdet mellom profesjonell part og den ikke-profesjonelle part, vanlige folk, som ikke har nødvendig kunnskap om vindkraft og støy. Det er sistnevnte som blir taperen i disse avtalene.

Får ikke hjelp

Mange vindkraftnaboer har henvendt seg til kommune og utbygger når anleggene er kommet i drift og plagene er et faktum, men de færreste får hjelp. Utbygger hevder at alt er innenfor grenseverdiene og kommunene godtar dette. Det vises til normtall for støy og skyggekast, og hevdes at det ivaretar hensynet til helse. Dette er selvfølgelig helt feil. Det er summen av alle påvirkninger som avgjør plagegraden. Støy fra vindturbiner er mer plagsom enn mye annen støy, da det kan pågå døgnet rundt, mange dager i strekk. Støyen kan i lange perioder være langt over anbefalt grenseverdi på 45 desibel, da de norske beregningene for anbefalt grenseverdi baserer seg på årsgjennomsnitt. Når det ikke blåser er det ingen støy, så når det blåser kan støyen være langt over 45 desibel og fremdeles være «innenfor» dette årsgjennomsnittet. I tillegg viser det seg at beregningsmetodene som brukes for å beregne støy fra vindturbiner ikke inkluderer alle støyvariantene som er vanlige i norsk topografi. For eksempel refraksjon og amplitudemodellert støy.

Konsekvensene av dette er at folk utsettes for støy langt over det beregningene tilsier. De må leve med støyplager, søvnvansker og de helsemessige problemene dette fører med seg. I tillegg kommer ofte den visuelle forurensningen og de blinkende høyintense lysene. Dette dreier seg ikke om en kort periode, men 20 til 30 år, og for noen resten av livet.

Flere steder har folk bedt kommunen sin kreve helsekonsekvensutredninger. For eksempel på Frøya og i Flatanger. Svaret de har fått er nei; dette er ikke viktig nok. Konsekvensutredninger vil medføre ekstra utgifter for utbygger, og det ønsker man ikke. Både kommuneoverlege, kommune og statsforvalter har støttet dette. De har alle plikt til å beskytte innbyggere mot negative helsepåvirkninger, men hensynet til vindkraftutbyggers kostnader har vært viktigere enn dette lovpålagte ansvaret.

Er det slik det grønne skiftet skal fungere? At lover og forskrifter som skal beskytte vanlige folk ikke skal gjelde for kapitalsterke vindkraftutbyggere? At hensynet til vanlige folks helse og livskvalitet ikke skal være til hinder for at disse rike investorene skal bli enda rikere?

Verdier vi må ta vare på

Vi er heldige og bor i et land med mye friskt og godt drikkevann. Dette er det viktig å verne om. Men når mange kvadratkilometer med inngrepsfri natur bygges ut med vindturbiner, anleggsveier og stadig utsettes for trafikk med anleggsmaskiner, er det mange drikkevannskilder som blir berørt. Ikke bare av slitasje fra turbinblader og forurensning fra anleggstrafikk, men også av lekkasjer fra vindturbinene. I Norge har vi i dag ca. 1300 vindturbiner. En vindturbin kan inneholde opptil to tusen liter olje pluss flere hundre liter glykol. Det rapporteres rett som det er om glykol- og oljelekkasjer fra turbinhusene, og dette kan bli spredd med vinden og havne i bekker og vann. Også i drikkevann. Dette informeres det dessverre svært lite om, men det er altså snakk om svært helseskadelige stoffer.

Annonse

Det hender også at vindturbiner havarerer. Det har skjedd flere steder, og det kan skje igjen, hvor som helst og når som helst. Noen ganger har de begynt å brenne, andre ganger har de knekt eller gått i stykker. Et skremmende eksempel var på Frøya i november 2021. Et 68 meter langt vindturbinblad havarerte. Store og små vrakdeler av epoxy og glassfiber ble spredd over et stort område. Disse vrakdelene inneholder giftige stoffer som Bisfenol A og PFAS. Heldigvis ble ingen truffet av delene. Til tross for at forurensningsloven pålegger strenge krav til beredskapsplaner for akutt forurensning, gikk det over 10 uker før opprydningen begynte. Selv nå, mer enn ett og et halvt år etter havariet, finner folket på Frøya biter av glassfiber og epoxy i bekker og tjern. Mikropartiklene er det ingen som finner, men de er der og vil være der i mange, mange år. Dette skaper selvsagt bekymring for drikkevannet, bekymring for helse og frykt for at det kan skje igjen.

Bruk stemmen din i valget. Stem for folkehelse og livskvalitet, bolyst og natur

Folkehelseutvalget har drevet med informasjon om helsepåvirkninger fra vindkraft siden vi ble stiftet for snart tre år siden. Vi jobber også opp mot myndighetene for å bidra til at helsekonsekvenser skal bli tatt på alvor og utredes på en grundig og forsvarlig måte for alle som får vindkraftverk i nærheten av sine boliger og fritidsboliger.

Vi prøver også å informere politikere, både sentralt og lokalt. Vi ønsker og håper at de også kommer på banen og tar tak i disse problemene. At de vil ivareta hensynet til naboene som kan bli berørt av utbygging, og ikke gambler med innbyggernes helse. Det gjelder også de politikerne som er for vindkraft. Helse og livskvalitet er viktig og betyr mye for bolyst og tilflytting.

Det er viktig at du som velger er klar over konsekvensene og risikoen som følger når naturen rundt deg blir omgjort til et stort og støyende industrianlegg. Det er viktig at du kjenner standpunktene og holdningene til politikerne i din kommune, og gjør valg ut fra dette. Vi i folkehelseutvalget skal ikke drive valgkamp, men vi mener det er viktig å stemme på politikere som tar natur og folkehelse på alvor. Som vil prioritere befolkningens helse og livskvalitet også når vindkraftbransjen banker på døra og gir fagre løfter til kommunestyret.

Vi kan ikke fortsette å ignorere helsepåvirkningene fra vindkraft slik det er gjort de siste 20 årene. I dag er det mange mennesker i mange kommuner som sliter på grunn av dette. Folkehelseutvalget har fått flere henvendelser om dette. Blant annet fra Tysvær, Frøya, Flatanger, Fosen og Nord-Odal. I morgen kan det være din kommune og deg og naboene dine som blir berørt.

Tenk på dette når du går til valgurnene.

Av: Folkehelseutvalget i Motvind Norge

Annonse