På årets første virkedag er NHOs propagandamaskineri i gang igjen. Nå er det ikke Åslaug Haga som er ute med storslegga, men NHO-sjefen selv.
Til Klassekampen uttaler han at det haster voldsomt med å bygge ut masse vindkraft på land. Det grønne skiftet går altfor seint.
Ikke uventet gjentar han Åslaug Hagas rituelle påstand om at Norge om ikke lenge vil få et kraftunderskudd. Nå har NHO gjentatt denne påstanden så mange ganger at vi må be Almlid vise oss hvor NVE – Norge mest kompetente analysemiljø på feltet - tar feil. I siste langsiktige kraftmarkedsanalyse sier de at Norge vil ha nok kraft fram mot 2030 og at vi deretter får et betydelig kraftoverskudd fram mot 2040.
Det er altså ikke energibalansen som først og fremst bekymrer NVE, men en rask utbygging av ustabil kraft fra vind og store solanlegg. Det kombinert med liten fleksibilitet i forbruket kan svekke effektbalansen så mye at vi ikke har strøm nok til å dekke behovet på de kaldeste vinterdagene. Det betyr at kraftsystemet kan kollapse.
Så hevder Almlid at vindkraft er det billigste vi kan gjøre. Da underslår han det alle fageksperter og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier, at energieffektivisering er billigere enn alle andre alternativer. Det krever heller ikke nedbygging av areal og skaper ikke sosiale konflikter. Over 40 TWh er det mulig å spare innen 2040 bare ved å gjøre norske bygninger mer energieffektive. Det tilsvarer nesten tre ganger all vindkraft som er bygd til nå.
En storsatsing på enøk vil i tillegg kunne gi tusenvis av nye, lokale arbeidsplasser innen bygg, VVS, el-installasjon og rådgiving. Til sammenlikning har vindkraftindustrien bidratt med noen få hundre arbeidsplasser.
Ulempen med å satse på enøk i NHOs øyne er selvfølgelig at behovet for vindkraft blir mindre, og det uroer nok medlemmene i NHO- foreningen Fornybar Norge som er på fornyet profittjakt i norske fjell.
Vi tok kanskje feil når vi trodde at NHO var interessert i å utvikle alle deler av norsk næringsliv, ikke bare vindkraftbransjen og investorene bak?
Så burde NHO heller arbeide for en langt sterkere satsing på en nødvendig oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Fordelen er at naturinngrepene allerede er gjort, kraftledningene bygd og kraftpotensialet stort.
Norge har 17 strømforbindelser med utlandet. Vi kjenner ingen seriøse aktører som mener at vi skal kutte disse forbindelsene og bli selvforsynte med strøm, slik NHO-sjefen antyder.
Hovedproblemet er de to siste kablene til Tyskland og England som mer enn doblet utvekslingskapasiteten til høyprisområdet i utlandet og som førte til at vi fikk kontinentale priser på strøm, som siden har vedvart.
I fjor forsvant strøm tilsvarende mer enn hele vindkraftproduksjonen ut av landet. Det blir mer og mer tydelig at det hjelper lite å bygge ned norske fjell med vindkraft så lenge strømslusene til Europa står på vidt gap.
For vår egen del har vi tatt til orde for å reforhandle de to siste kabelavtalene slik at vi kan styre kraftflyten bedre og dermed hindre ukontrollert nedtapping av magasinene og sikre et lavere og jevnere prisnivå på strøm i hele landet.
Sentrale land som Tyskland og Frankrike har på ulike måter funnet ordninger som bryter med EU-prinsippet om fri prisdannelse på strøm. Dermed har de kunnet skjerme innenlandsk forbruk mot unødig høye priser.
Det er ikke urimelig om Norge gjør noe lignende. Her står det kun om politisk vilje fra en regjering som tror regelverket i EU er hogd i stein.