Sjálfstæðisflokkur og Framsóknarflokkur på Island etterligner ikke regjeringspartiene i Norge som slåss med nebb og klør for å avgi suverenitet over sin energisektor til EU. Islendingene er blitt kritisk til EØS avtalen, og diskuterer revurdering av både Schengen og EØS avtalen.
Åslaug Haga i Fornybar Norge mener at vi har vi rotet oss inn i en floke.
Floker som er selvpåført i form av backlash for å promotere vindkraft. Hun tyr hun til stavsprang uten tilløp i tandem med NHO-sjefen som ifølge Dagbladet 8.1 vil bruke panikk som resept i klimakampen etter å ha drukket kaffe med en norsk industrileder her om dagen. Hvem var den lederen tro? Begge vil ha massiv utbygging av mer vindkraft, kjernekraft nevnes ikke med et komma. Kan det være «Kjerringa mot strømmen» (les elektrisitet) i en nøye koordinert lobbykampanje med pressen vi ser?
Industriledere med panikkangst burde ta en titt på siste NVE rapport som sier at netto krafteksport fra Norge i 2023 var 17,9 TWh. Rapporten viser også at strømforbruket i Norge økte marginalt i 2023 fra året før. Kanskje har økningen å gjøre med den kalde førjulsvinteren? Hjelper ikke det på panikken kan NHO «lobbe» for å regne inn skogens CO2 opptak i Norge. Det burde roe nervene fordi da vil Norge bli tilnærmet klimanøytral.
Uttrykket «din gjøk» peker mot noe ekstra dumt, uten sammenligning for øvrig i denne sammenhengen. Gaukskyting ble etablert i kjernekraftlandet Frankrike på 1700 tallet hvor de kondisjonerte deltok i skytekonkurranser med armbrøst. De skjøt etter en levende gjøk som var tjoret til en stolpe slik at den kunne flakse litt uten å komme seg av flekken, men samtidig utgjøre et bevegelig mål. Til forveksling lik Regjeringens i handlemåte i energipolitiske spørsmål.
Politiske broilere har gjort politikk til en karrierevei, mange av disse står skråsikkert usikker på en grunnmur uten sementinnblanding fordi sementproduksjon avstedkommer som kjent CO2 utslipp. Eller som kongressmannen Lindsey Graham sa om en av politikerne nylig, «enten mangler hun integritet eller så er hun uvanlig dum. Antakelig er hun begge deler.»
Norge er netto eksportør av vannkraft, og i tillegg skal Norge elektrifiseres.
Sliterne som jobbet for sine etterkommere ved å sette Norge først, kan nå bevitne at vi betale skjorta for å importere vår egenproduserte billige strøm! Prisen på konsesjonskraft i Norge er 11,7 øre, mens strømprisen nylig hadde en topp på 785,04 øre. Ifølge NVE er prisen på å drifte et av mange norske nedbetalte vannkraftverk 4 øre KWh.
Har vi i dag debatt om hvor pengene fra børsvirksomheten havner? LO som representerer «vanlig folk» støtter et renhekla kapitalistisk børssystem som forer den steinrike staten Norge. som for øvrig har 115 000 mennesker i matkø. Systemet svekker vår industrielle konkurranseevne, så hva er det vi holder på med?
England produserer 88.3% av sitt strømbehov når dette skrives. Vår enveisdrevne englandskabel ble etablert på bakgrunn av Arbeiderpartiets «åtte ufravikelige krav» og sørger for massiv strømeksport til England. Har vi glemt kravene?
Den kvinnelige sjefsgjøken i EU har lagt sitt egg i Norges reir, og har på ekte gjøkmaner sparket ut vanlige folk i beste» ordnung muss sein» -stil. Som takk for det fikk hun et brev med ovasjoner fra statsministeren.
Det er jo fullstendig utålelig med «Dear Ursula» dikkedikk fra en statsminister som lar vannkraftlandet Norge tappe ned sine vannreservoarer til fordel for utenlandske industrielle konkurrenter. Vi skal bruke konkurransefortrinnet i vår vannkraft til beste for Norge!
Politikerne evner ikke å heve blikket fra NHO-lobbyistens vindturbin-vinge i epoxy tilsatt bisfenol, selv om havvind settes på vent. Det er økonomisk harakiri for bedrifter i dagens situasjon å engasjere seg i havvind. Av den grunn kommer kjernekraft opp som et spørsmål. Spalting av kjernekraftbrenslet danner varme som koker vann og slipper dampen gjennom en turbin som igjen lager elektrisitet ved å dra en generator. I et vindkraftverk oppnår en ikke denne varmeeffekten fordi turbinbladene omdanner vinden til kun bevegelsesenergi i en generator. I et kjernekraftverk utgjør den termiske effekten fra brenslet ca. 40% av den elektriske effekten. Damp brukt direkte i en industriell prosess eller til fjernvarme øker effektiviteten fra det brenslet. Tredje generasjon kjernereaktorer kan varme opp damp til 500 grader celsius, og et eksempel av en hel «skog» av ideer viser at det kan produseres bio-olje fra trevirke med restproduktet trekull. Bio-olje går inn i det naturlige kretsløpet som drivstoff, mens trekull kan benyttes til jordforbedring og lagring store mengder CO2. Skogen betydning er undervurdert i Norge, idemylderet for å nå klimamålene blir blendet av vindturbinens «fortreffelighet». NHOs leder har bedre talegaver enn realfaglig forståelse, og det hadde vært en fordel for gamlelandet om han hadde holdt seg til sitt teknologiske nivå som synes å være blyanten.
Norge sitter på en av verdens største thoriumforekomster som vil kunne benyttes til kjernekraftbrensel. Avfallet kan lagres jordskjelvsikkert i dype, nedlagte gruveganger. Sett i et slikt perspektiv kan Norge fremdeles benytte sine fossile forekomster som industrielt komparativt fortrinn samtidig som vi kommer raskere til våre klimamål med bruk av vår vannkraft supplert med kjernekraft.
Vi må øke forsyningssikkerheten vår ved å bygge ny industri ved hjelp av kjernekraft når EU tapper ut vannet vårt, vi kan ikke rote med natursløseriet vindkraft. Desentrale små kjernekraftverk vil redusere nettutbygningsbehovet og spare industrien og «vanlige folk» for kostnader. Vårt beste alternativ er ta tilbake kontrollen over vannkrafta som utgjør Norges kjempestore batteri.
Sjefsbroilergauken må snart ta inn over seg at vi er ikke EUs ressurskoloni på EUs premisser!
