De siste ukene har for mange nordmenn vært kalde. Nok en gang opplever vi en snørik vinter. Mange har spådd at også Norge skulle få grønne vintre, men nå opplever vi en ny gammeldags «Fimbulvinter» som i følge norrøn mytologi er den harde vinteren forut for ragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall i følge Wikipedia. Så ille går det nok ikke. Men for mange politikere og byråkrater må denne vinteren være en vekker.
Elektrifiseringen har sin pris
Man må mange år tilbake i tid både når det gjelder lave temperaturer og snømengder. Mange nye værrekorder er satt. Og dette skaper selvsagt problemer – ikke minst har vi sett det i trafikken. I iveren etter å innføre all verdens grønne ordninger, har myndighetene bestemt at busser og andre kjøretøy som brukes i offentlig vis skal elektrifiseres. I Oslo har dette ført til et enormt kaos med tusenvis av innstilte bussruter. Gamle dieselbusser er hentet frem for å unngå det totale kaos.
I noen kommuner er det bestemt at også brøytebiler og snøryddingsmaskiner skal være elektrisk drevet. Det har ført til stengte veier og oppsamling av enorme snømengder i gater og på plasser. I mange kommuner stenges skoler - og folk kommer ikke ut av husene sine på grunn av at man ikke får åpnet utgangsdøra.
Disse elektriske arbeidshestene må lades må vite. Batteriene liker ikke kulde – og brukstiden går dramatisk ned når kuldegradene synker. Dette burde være en kjent kunnskap, men for beslutningstakerne synes dette å ha kommet som en stor overraskelse.
Tenk på hva som skjer i vinterlandet Norge når alle brøytebiler og maskiner skal gå over til el. Da stopper selvsagt Norge opp, men det er visstnok en pris vi må betale for på redde klimaet i verden.
Hvor lenge får vi fyre med ved?
Problemet er at de samme beslutningstakere og deres meningsfeller også er skeptisk til vedfyring. Det frigjør jo CO2. Men på grunn av de høye strømprisene har mange nordmenn funnet ut at vedfyring kan være et godt alternativ også i den moderne verden. Mange har erstattet gamle vedovner med nye rentbrennende ovner, men noen mener også at slike ovner ikke er bra for klimaet. Det er jo for lengst blitt forbudt å bruke ovner som ble fyrt med olje og parafin.
«Oppsynsmannen» stiller mange gode spørsmål
NRK har laget en oversikt over hvor mye natur som er bygget ned i Norge de siste årene. Dette er en oversikt som kan skremme folk på flat mark.
Nå er det starten en ny NRK-serie hvor «Oppsynsmann» Bård Tufte Johansen reiser rundt. Jeg så det første programmet – og det gir grunnlag for mange refleksjoner. Dette programmet må være et tankekors også for alle naturvernere. Innslaget om vindturbiner som har rasert store fjellområder gir selvsagt inntrykk. Det å beslaglegge store havområder med store havvindturbiner har selvsagt også sin pris. Hva betyr det for fisken i havet?
Og fisken betyr veldig mye for mange fiskere og virksomheter på land. Fisken gir store eksportinntekter og betyr mye for bosettingen langs kysten. Men for de «grønne» politikerne og byråkratene synes man å prioritere annerledes. Klimamålene er blitt hellige.
Og hva med fiskeoppdrett?
Ellers hadde «Oppsynsmannen» et besøk i en sunnmørsfjord som har vakt litt oppsikt. Fra et utenlandsk eiet oppdrettsanlegg for torsk hadde det vært en stor rømning. 90 000 torsk kom seg ut av nøtene. Hva dette betyr for det naturlige livet i fjorden er det ingen som vet. I sin tid jobbet jeg med lukkede anlegg for oppdrett. Vi har en ferdig løsning som gjør at man slipper slike katastrofer. Men vi har fått lite drahjelp fra myndighetene for på si det mildt. Har myndighetene kjent sin besøkelsestid ville man ha unngått slik hendelser som det dessverre har vært alt for mange av.
Oppdrettsnæringen er blitt meget viktig for Norge. Men med små tiltak kan man rydde opp i det «grumset» som vi har sett de siste årene. Dette må selvsagt også være i oppdretternes interesse. Men da må også myndighetene stille de rette kravene.
Hadde man satset på lukkede anlegg ville man kunne hente opp varmt lusefritt vann fra dypet. På vinterstid ville dette har betydd mye for veksten og dermed for inntjeningen.
