KSU.NO - Sykehus legges ned – «pesten» sprer seg

Annonse

Detaljer

Kronikk

Aage G. Sivertsen

08 februar 2019 11:47

Del på Facebook

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Det kommer et nytt "fellessykehus" på Hjelset i Molde kommune. Det betyr at Kristiansund sykehus blir lagt ned, men de får et Distriktsmedisinsk senter, DMS. Tegneren Tor Johansen har illustrert dette som to små sykehus på fire hjul. Helseminister Bent Høie samtaler med Daniel Haga, tidligere direktør i Helse Midt-Norge.

Ullevål Sykehus skal legges ned. Og det innenfor Ring 3 i Oslo. Da blir det bråk.

Den langsiktige planen var at halvparten av alle sykehus i Norge skulle nedlegges. Nå har «pesten» nådd Oslo-gryta: Ullevål sykehus skal legges ned. Konflikten gjelder dermed ikke bare gjenglemte Rjukan, noen holmer i Kristiansund eller noen steder langt, langt der oppe i nord. «Pesten» er oppdaget innenfor Ring 3, i Oslo!

Da skal du se at det blir temperatur – og bråk. Som fortjent, får man si. Man fikk et forvarsel med Aker Sykehus. I 2010 ble det vedtatt nedlagt. I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst at sykehuset skulle åpnes igjen. Nå står byens stolthet for tur, Ullevål.

Nedleggelsene står i kø

Forfatter med 14 bokutgivelser. Har mange års erfaring som journalist i NRK. Laget 10 dokumentarprogram i radioen. Jobbet i Dagsnytt 18 og som sendeleder. Underviser i dag ved NKI i historie/samfunnsfag/norsk og engelsk. Min blogg skal informere, provosere og underholde. Den har et kritisk blikk på norsk politikk og samfunnsliv. Men jeg skriver også om fotball, reiser, sjakk og det som måtte passe meg. Se hjemmeside: aagesivertsen.noI 2014 var regjeringens planer å redusere antall sykehus i:

Helse Sør-Øst fra 28 til 10.
Helse Vest fra 10 til 5.
I Helse Midt-Norge fra 9 til 4 eller 5
I Helse Nord fra 10 til 5 eller 7.

Kort sagt: Halvparten av alle sykehus var planlagt nedlagt.

I dag ser man at regjeringens planer er i ferd med å bli gjennomført. Lokalsykehus legges ned som om de var noe uønsket, noe som står i veien, noe som er en økonomisk belastning på samfunnet. Så tragisk.

Her er noen eksempler:

Ullevål Sykehus

I 2016 gikk styret ved Oslo universitetssykehus inn for at Oslo skulle bestå av tre sykehus, Rikshospitalet, Aker og Radiumhospitalet. Noe som betyr at Ullevål sykehus skal legges ned. Nå er det omkamp.

Styreleder i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem, argumenterer for at Ullevåltomta har høyere verdi som boligtomt enn som sykehustomt. Ja, du leste riktig. Det er slik økonomene tenker.

Innlandet ved Mjøsa

Et nytt stort sykehus i Innlandet, ved Mjøsa skal bygges. Konsekvensen er at to eksisterende sykehus blir nedlagt. De fire sykehusene som kan bli lagt ned er: Hamar, Elverum, Gjøvik eller Lillehammer. Etter alt å dømme vil Hamar sykehus bli lagt ned, mens Gjøvik kan overleve. Mon tro hva innbyggerne på Hamar tenker nå?

Helgeland

Det er foreslått å legge ned to av tre sykehus på Helgeland, til fordel for et stort sykehus i Rana. Mens man lenger sør i landet roper om at avstanden øker med noen kilometer, vil mange av innbyggerne i denne regionen få mer enn 20 mil lengre kjørevei.

Kristiansund sykehus

Kristiansund sykehus er besluttet nedlagt. Byen har gått to runder i rettssystemet på grunn av påstander om urent spill, men tapt begge ganger. Siste nytt er at flere kommuner på Nordmøre mobiliserer og de mener forutsetningene for et nytt fellessykehus er brutt.

Listen over kommende nedleggelser er lengre enn den lengste sykehuskorridor. Dessuten er en rekke akutt- og fødeavdelinger allerede lagt ned, eller de er i ferd med å bli lagt ned. I løpet av de 40 siste årene har antallet fødeinstitusjoner blitt redusert fra 160 til 45.

Arbeiderpartiets ansvar alene?

Ved slutten av 1990-tallet var man ikke fornøyd med at fylkeskommunene hadde ansvaret for å drive sykehusene. Arbeiderpartiets Tore Tønne la frem forslag om den nye helseforetaksmodellen våren 2001 og fikk bred støtte i Stortinget.

Hva er det som er galt med Helseforetaksmodellen? Hovedsakelig er den bygget på feil ideologisk grunnlag. Hensikten er:

å legge ned små sykehus og bygge store
å overlate alle oppgaver fra mindre sykehus til store enheter, slik at administrasjonen til et lite sykehus blir overlatt til et stort sykehus. Slik som Rikshospitalet i Oslo fungerer overfor flere nærliggende sykehus
at man skal spare penger, ved at pasienter behandles som en vare.

Professor Bjarne Jensen har gang på gang påpekt at disse punktene har et riv ruskende galt utgangspunkt. Helseforetakene er drevet etter en kommersiell liberalistisk modell, som man gjenkjenner i partiet Høyres måte å tenke på. Denne elefantsyken, hvor man nærmest er hjernevasket til å tro at alt som er «stort», er bra – det er veldig feil. Jo større et foretak eller en bedrift er, jo mer komplisert blir det å styre og koordinere. Enhver økonom og Høyremann bør spørre seg hvorfor de små sparebankene har slik suksess.

Har for eksempel økonomene, som står bak modellen med helseforetak, tenkt over om det er en selvfølge at pasientene selv skal betale for transporten til og fra sykehuset? Når antall sykehus blir mindre, vil også avstanden til sykehuset øke for de fleste. Helseforetakene må pålegges å betale for dette. Upraktisk er det også for pårørende som med den nye sykehusreformen må ta fri hele dager for å besøke sine nærmeste.

Problemet er at et sykehus er ingen vanlig bedrift. På et sykehus er det mennesket som står i fokus og det er både logisk og innlysende at man ikke kan behandle pasienter som om det er en bil på et verksted. De mellommenneskelige forholdene, kontakten mellom sykehusansatte, pasientene og pårørende utgjør en forskjell. For sykehus er det nærhet som er best. Den gyldne timen. Mens et sykehus skal tenke på pasienten, vil et helseforetak gjøre det som er lønnsomt. Kvalmt.

Årsaken til at det tar så lang tid å få fjernet Helseforetaksmodellen ligger sannsynligvis i begrepet ansvarsfraskrivelse. Det viser seg i praksis at en økonomisk overskridelse, regnskapsfeil, budsjetteringsbommert osv. ikke får særlige følger – utover at pasientene ikke får det tilbudet de fortjener. Et helseforetak ligner på et aksjeselskap, men med den store forskjellen at det aldri kan gå konkurs. Staten er eier. Derfor kan også lønningene i helseforetakene være skyhøye, underskuddene får ingen konsekvenser for ledelsen i helseforetakene, men noen får svi: pasientene.

Lønningene må poengteres. I 2015 var den gjennomsnittlige lederlønningen ved et helseforetak litt over en million. Det er cirka det dobbelte av hva lederne på sykehusene hadde før reformen ble innført i 2002. Selv med indeksregulering blir tallene smertefulle å fordøye for menigmann. Men tydeligvis ikke for politikere. For det er politikerne som bestemmer. Dog har de overført «ansvaret» til helseforetakene, som igjen skylder på at de får for lite penger av politikerne. På toppen av det hele har lederne ved helseforetakene sikret seg store fallskjermer. Situasjonen er absurd.

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/legg-ned-de-regionale-helseforetakene-1.606127

Det som har skjedd siden sykehusreformen ble innført 1.januar 2002, er ikke mindre enn helsemessige skandaler på løpende bånd. Helseforetaksmodellen skulle spare millioner i form av effektivitet, tilsynelatende med pasienten i sentrum. Akkurat det motsatte har skjedd. Til tross for dette, tviholder de to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre på at helseforetakene skal bestå. Hvor stor skal politikerforakten bli, og hvor mye skal pasientene tynes for at noen griper inn? Hvorfor hører ikke Høyre eller Arbeiderpartiet på folket i denne saken?

Da for eksempel Kalnes Sykehus ble åpnet i november 2015, måtte mange pasienter ligge i korridorene - det var blitt for lite. Sykehusekspert Soki Choi har doktorgrad på sykehussammenslåinger. Hun ble belønnet med pris fra European Health Management Association for avhandlingen «Competing logics in hospital merges». Hun studerte sammenslåingen av Stockholm-sykehusene Karolinska og Huddinge i 2004. Choi sier i et intervju til Dagsavisen i 2016 at minst tre av fire sykehussammenslåinger ikke fungerer:

Man trenger ikke å være Einstein for å forstå at det kan skape turbulens, stress og lengre sykehuskøer.

Fusjonstrenden kom til Sverige fra Storbritannia, inspirert av USA. Amerikanerne har derimot forstått at fusjoner var uklokt. Regningen ble større enn forventet. Choi hevder at Norge henger etter Sverige, som etterhvert har forstått at store fusjoner ikke er smarte. Det merkelige er at alle ser at man går mot rødt lys, men som også statsminister Johan Nygaardsvold (A) erkjente, om de tragiske aprildagene i 1940:

Så lot vi humla suse.

Arbeiderpartiets mulighet

29.januar 2019 var det kommunestyremøte i Kristiansund. Her foreslo det lokale Arbeiderparti å avvikle helseforetaksmodellen. Nabokommunen Averøy, ved ordfører Ingrid Rangønes, hang seg på. Hun vil på Arbeiderpartiets landsmøte, som foregår 4.-7.april, foreslå at helseforetakene blir erstattet med en mer demokratisk modell. Ordfører Kjell Neergaard (A) og Ingrid Rangønes´(A) bakgrunn for denne beslutningen, er blant annet at Helseforetaket Møre og Romsdal ville legge ned fødeavdelingen ved Kristiansund Sykehus - fem år før det nye sykehuset står ferdig.

Forutsetningene for å bygge et nytt fellessykehus på Hjelset utenfor Molde, var at akutt- og fødeavdelingene skulle beholdes inntil et nytt sykehus stod ferdig. Men helseforetaket tenker økonomi og må spare penger. De mangler allerede 1,2 milliarder for å få bygget det nye sykehuset på Hjelset og innsparinger må til. Plan B er derfor å kutte 1500 m2, legge ned en fødeavdeling samt at 200 ansatte ved sykehusene i Møre og Romsdal trues med å miste jobben underveis. Slike besparelser, som hopper bukk over sikkerheten for pasientene, er en del av strategien for helseforetakene. En forkastelig strategi. Abraham Lincoln, fikk sagt det ganske presist:

Du kan lure hele folket en del av tida, og du kan lure en del av folket hele tida, men du kan ikke lure hele folket hele tida.

Historisk sett har det vist seg at enkelte politiske endringer til slutt tvinger seg frem. Arbeiderpartiet bør være stolt av sin historie. De har vært drivkraften i innføringen av fagforeninger på begynnelsen av forrige århundre, 8-timers dagen (1919) samt sykelønn og en rekke andre sosiale ordninger. Når partiet nå står overfor noe som allerede er innført, men som til de grader har sviktet, bør de snu i tide. Ikke minst siden de selv har vært drivkraften i gjennomføringen. På partiets hjemmeside kan man dog lese:

At staten overtok ansvaret for sykehusene har vært svært vellykket.

Det er vanskelig, men lov å innrømme feil. Hvis ikke Arbeiderpartiet gjør det, vil de miste ytterligere tillit og velgere. Dette kan være Arbeiderpartiets siste sjanse til å beholde sin posisjon som landets største parti.

Skulle Arbeiderpartiet gå inn for å avvikle helseforetakene, kan det være nok til at det også blir flertall i Stortinget. Man vet at partier som Rødt, SV og Senterpartiet er overmodne for å stoppe nedleggelser av lokale, små, men fortsatt gode sykehus. Senterpartiets Kjersti Toppe har tre ganger foreslått i Stortinget å avvikle modellen med helseforetakene, men hun har snakket for døve ører. De små partiene trenger et lokomotiv. Spørsmålet er om dette kan være Arbeiderpartiet.

Hvis arrogansen i sykehusdebatten fortsetter, kan det i motsatt fall være Aps undergang. Ingen spøk.

Bent Høie – troverdighet på linje med en brasiliansk lommetyv

Før Bent Høie ble helseminister var han en av dem som var imot helseforetakene. Fra en artikkel på nrk.no fra 15.desember 2010, om nytt sykehus i Molde, sa Bent Høie:

«Når vil statsministeren innse at helseforetakene må avvikles»?

https://www.nrk.no/mr/sykehussaka-i-stortinget-1.7426013

I forkant av Stortingsvalget i 2013 gikk han enda lengre. Høie lovte å få fjernet denne ordningen om Høyre kom til makten. Høyre kom i regjering. Høie ble til og med helseminister. Tiden gikk. Han gjorde som noen politikere dessverre gjør; skifter mening!

https://www.smp.no/nyheter/2017/05/10/Høie-vil-likevel-beholde-de-regionale-helseforetakene-14708075.ece

Om noen måneder går Høie av som helseminister til fordel for å bli Fylkesmann i Rogaland. En ny helseminister vil sannsynligvis ha samme standpunkt som Høie, hvilket ikke gir grunn til optimisme.

Skammens historie

Har du hørt noen sagt et positivt ord om helseforetakene? Neppe. Har du hørt noen snakket varmt om å legge ned to sykehus fremfor å beholde de eksisterende? Neppe. Har du hørt om noen som har forståelse for at et av verdens rikeste land ikke har penger til å beholde gode sykehustilbud? Neppe.

Omsorgen for pasientene, etter sykehusreformen i 2002, kan sammenlignes med behandlingen av krigsseilerne. Når det en dag blir skrevet en ny bok med tittelen «Skammens historie», vil begge de to temaene bli omtalt. Så spørs hvem som får svarteper i sykehussaken, Høyre eller Arbeiderpartiet?

Jens Stoltenberg var en sentral person da Helseforetaksmodellen ble innført 1.januar 2002. Noen år senere ble han statsminister og garanterte overfor Kristiansunds ordfører, Per Kristians Øyen, at de skulle få beholde sitt sykehus. Hvem som følte seg mest lurt, ordføreren eller de som bodde i Kristiansund, er vanskelig å si.

Eksemplets makt

På 1970-tallet, noen år før Norge ble styrtrike på grunn av olje- og gass, hadde byene Kristiansund og Molde hvert sitt sykehus. Den økonomiske situasjonen for landet og innbyggerne var en helt annen enn i dag. Til tross for relativ svak økonomi, var det aldri snakk om å legge ned noen av sykehusene. Det var heller ikke aktuelt å slå sammen to sykehus til et stort. Det måtte være tøffe økonomiske tider, men det gikk altså rundt. I dag har Norge 8 tusen milliarder på bok, reallønnen har steget betraktelig, men i dagens eventyrlige økonomiske situasjon, bestemmer man seg for at det ikke er lønnsomt å ha ett sykehus i hver av byene.

Man skal finne en mer lønnsom måte å drive sykehus på. Resultatet av denne famøse beslutningen er ubeskrivelig smertefull. Ikke bare for Nordmøringene som mister sitt sykehus, men politikerne har sørget for å eskalere et hatforhold mellom to byer som er mye verre enn forholdet mellom hund og katt. Næringslivet lider også av at det politiske samarbeidet er på frysepunktet.

Kristiansund og Molde er bare ett eksempel på hvordan politikerne, med hjelp av sine syke helseforetak sprer uhelbredelig infeksjon inn i lokalsamfunnet. Skulle Kristiansund og nordmørskommunene velge å flykte mot Trøndelag, vil Møre og Romsdal forsvinne som region. Sunnmøre vil sannsynligvis dra sørover i den store Vestlandsregionen, mens Molde, ja, Molde, må i så fall få kontakt med Gudbrandsdalen, via Mannen og Lesjaskog.

Det er fristende å nevne en strofe fra Arnulf Øverlands dikt fra 1937, «Du må ikke sove». Han så ikke bare inn i fremtiden. Han så hva som foregikk og var en av veldig få som ga lyd fra seg.

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Øverland skrev at «Europa brenner». Nå er det sykehusene i Norge som brenner.

Kilder

Johan Nygaardsvolds «Så lot vi humla suse»:

Side 572-73 i biografien om Johan Nygaardsvold, gjengir Harald Berntsen et brev av 17.04.41 fra Nygaardsvold i London til statsråd Frihagen i Stockholm. Etter at det var blitt klart for Nygaardsvold at det faktisk var kommet en rekke advarsler før 9. april og at Koht hadde fortiet dette "ble jeg forferdet" står det i brevet. Videre skriver Nygaardsvold :

"Jeg tror ikke jeg har vært så nedfor siden 7. juni 1940. For hva skal jeg nå si? Ja, jeg får vel si, jovisst mottok vi advarsler, men dem trodde vi ikke noe på, - jo, vi mottok advarsler, både den 1ste, den 4de, to ganger den 5te, den 6te, den 7de og den 8de april. Men som sagt vi trodde ikke på noen av dem. Og så lot vi humla suse. Å, forstår du kjære Frihagen, hvor dette bærer hen ! For meg føles det iallfall som siste naglen

Sist oppdatert fredag 08. februar 2019 13:51