Annonse
Annonse
Kronikkforfatter Ketil Andersen. Foto: Privat
Kronikkforfatter Ketil Andersen. Foto: Privat

Det skjer stadig noe som har med sykehussaken å gjøre. Vi har fått et nytt ordtak: «I krig, kjærlighet og sykehussaker er alt tillatt.» Frem til sommeren 2014 så dette prosjektet ut til å fremstå som et godt eksempel på hvordan et slikt prosjekt skulle ledes. Befolkningen ville akseptere et ‘tap’ dersom prosessen var ryddig og rettferdig. Men drømmeslottet kollapset. Direktører ble sparket og prosessen ble overkjørt av politisk makt slik at tilliten til systemet forsvant.

Den siste tiden har dreid seg om lokalisering av felles fødeavdeling frem til SNR er ferdig. Selv om det var flest argumenter for å legge denne til Krsund, så hadde vel de fleste bange anelser. Direktør Espen Remme innstiller overfor styret i Helse M&R å legge fødeavdelingen til Molde sykehus. Den begrunnelsen som Remme gir for denne anbefalingen viser seg å ikke holde vann, noe som forklares av jordmor Lise Brændeland ved fødeavdelingen i Kristiansund i TK:

  • De ansatte i Kristiansund ønsker slett ikke at avdelingene skal slås sammen. Dette er godt kjent, men Remme hevder det motsatte likevel.
  • Det er ikke bedre kvalitet i Molde. Dette er en grov påstand. Fødeavdelingen i Krsund fungerer utmerket og har meget kompetente og erfarne jordmødre, gynekologer og barneleger.
  • Man bruker ‘kirurg på vakt’ som begrunnelse, men dette er tydeligvis ikke viktigere enn at ledelsen sørget for at denne ordningen ble inndratt i Krsund. At Krsund har barnelege på vakt bryr man seg ikke om å nevne.
  • Man hevder det er vanskelig å rekruttere, men det er også feil. Lise selv ønsker 100% stilling, men får det ikke! De ansatte ved fødeavdelingen føler at de nedprioriteres i forhold til Molde og Ålesund.
  • Nordmøre har fra før flest transportfødsler på grunn av lange avstander, der risiko mangedobles dersom fødselen er problematisk. Man kan ikke uføre keisersnitt i ambulanser.
  • I tillegg hevder fem ordførere fra Nordmøre at et eventuelt vedtak om samling av fødeavdelingene, bryter med Stortingets vedtak om å sikre dagens fødeinstitusjoner. Sammenslåing bryter også med opprinnelige forutsetninger om å ikke gjøre slike endringer før SNR er ferdig.

Konklusjoner trekkes på forhånd

De ansatte ved fødeavdelingen i Kr.sund hevder altså det stikk motsatte av det som Remme bruker som begrunnelse for sin innstilling. Og slike prosesser har vi blitt vant til. Konklusjonene trekkes først, alltid til fordel for egne fogderi, deretter velges argumentene som passer.

Kuttene gjøres på Nordmøre

Nå hadde man, som ordfører Neergaard uttalte, en mulighet til å skape ro og holde motivasjonen oppe etter at Kr.sund har blitt fratatt funksjon etter funksjon helt siden tusenårskiftet, og etter å ha blitt overkjørt av politisk makt i desember 2014. Men nei, da! «Hvis det blir litt igjen, så tar vi det også», synges det. Felles fødeavdeling legges til Molde, selv om begge alternativene kan brukes. Sunnmøringer og Romsdalinger er villige til å ta over, selv om de vet at Nordmøringen er i mot det, og har gitt beskjed. Skammelig. De ansatte ved Krsund sykehus og politikerne kommer med gode og viktige argumenter. Det samme gjør de ansatte ved rehabiliteringen i Aure. Men ledelsen i HMR virker totalt likegyldig. De er selvsagt gode til å fortelle hvor viktige innspillene er, men gode argumenter blir alltid sett helt bort fra når beslutningene tas. Det samme gjelder forutsetninger som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av SNR-prosjektet. Det skal kuttes, uansett konsekvenser. Og kuttene skal skje på Nordmøre.

SNR bør skrinlegges

Budsjettsprekken som fremkom i anbudsrunden leder til mange erkjennelser. Estimatene for SNR er åpenbart altfor lave. 1.1 mrd i avvik i forhold til 4.1 mrd (som ikke nødvendigvis er totalsummen) er 27%, altså betydelig. Da kan man trekke kvalitetssikringens kvalitet i tvil. Man hadde beskrevet gjennomføring av 0-alternativet på en slik måte at prisen ble høy og gjennomføringstiden lang, for å sikre at dette ikke ble valgt. Begge disse forholdene tilsier at det er 0-alternativet som er det mest lønnsomme, noe som også er mest logisk, ikke minst ut fra det faktum at Krsund sykehus er i utmerket stand. Hvem vil legge ned et velfungerende, godt vedlikeholdt sykehus? Helsebyråkratene fra sørfylket. Men som Senterpartiet hevder, vi trenger ikke bare fødeavdelingen, men hele sykehuset, for behovene vil bare øke i de neste 10-årene. Og det gjelder også rehabiliteringen i Aure. Det er fortsatt ikke for sent, men det må voksne politikere til for å endre kursen.

Helseforetaksmodellen må avvikles

Senterpartiet har foreslått dette i Stortinget. Ordfører Rangønes ønsker nå å få Arbeiderpartiet med på å vedta dette, et flott initiativ. For det er helt nødvendig å få Høyre eller Ap til å skifte mening her, men Høyre kommer ikke til å snu. Helse-Norge ledes nå av ‘ansiktsløse byråkrater’ (iflg. Bent Høie i 2008), og for HMR sin del velges man inn etter hvor man kommer fra. Med foretakene slipper politikerne å være de som tar upopulære avgjørelser, og for M&R sin del synes ikke disse byråkratene at det er noe problem at de blir upopulære på Nordmøre, for de blir desto mer populære der de kommer fra. Alt legges ned hos dem som ikke har makt. For å spare penger. At man må reise en dag for å ta røntgenbilde er jo ikke noe problem, så lenge det bare rammer de andre. Det finnes fire regional helseforetak med til sammen 30 lokale helseforetak under seg med sin styrer og administrasjoner, med 100 direktører med mellom 1 og 2 millioner i lønn. Er dette effektiv anvendelse av helsekronene?

Nordmøre til Trøndelag?

Man kan altså konkludere med at våre to naboer i dette fylket sjelden ser seg tjent med å dele noe med oss. Fylket er utvilsomt tredelt og vil alltid være det. Hver del har sitt eget Ordførerkollegium og sitt eget regionsenter. Hver del har (hadde?) sitt eget ungdomslag i Oslo. Mangel på samhold og solidaritet er hovedgrunnen til at vi ikke kan leve med dette lengere. Ingenting kommer av seg selv i Trøndelag heller, men det kan ikke bli verre. Sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag synes å ha gått knirkefritt, i hvert fall uten støy av slik styrke at det har vært hørbart utenfor fylket. Det skyldes nok at alle trøndere er en homogen gjeng. Jeg tror faktisk at nordmøringene også har samme kultur og lynne som trønderne. Det spørs om ikke løsningen på alt dette hadde vært om ordførerne på Nordmøre hadde blitt enige om å ta en prat med fylkesordfører Sandvik og de andre trønderne, for å se om Nordmøre kan innlemmes i Trøndelag. Og husk: Nordmøre vil være Nordmøre, selv om vi blir en del av Trøndelag Fylke.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Tidligere meningsinnlegg

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte