Unge godt skolerte politikere i det norske Stortinget har nå samlet seg for å redde verden. Nå er klimakampen det som samler de unge parlamentarikerne. Nå skal Norge ofre sine uberørte natur, sine fjell og vidder, sitt folkestyre og sin parlamentarisme for at verden skal reddes.

Nå skal Norge bekles med enorme vindmøller. De skal bli den nye skogen. Nå skal embetsmenn og byråkrater sette alt annet til side. Folket rundt om i kommunene skal fratas det siste de har igjen av makt og myndighet. Folk flest vet jo ikke sitt eget beste. Og nå skal de også miste naturen sin. Derfor må embetsstaten gjeninnføres.

Tyskerne bygger vindmøller i Norge

Nå skal Norge forsyne verden med fornybar energi. Når tyskerne nekter at det bygges flere vindmøller i sine fjell, skal Norge ofre sine fjell. Tyske penger flommer inn over landet – for nå skal vindmøllene bygges. Vindmøller så høye som om at de nesten kommer opp i himmelen. Jorda skal reddes av norsk vind. Overalt skal man høre duren av de store møllene – durene som skal redde verden.

Anført av skolelevenes opprør for klimaet, samles de skolerte stortingsmenn og kvinner. De tror at støtter de den gode sak, så vil jorden overleve. Jorden vil bli reddet. Klimagassene skal ikke utslette oss. Vindmøllene skal hindre det.

Rikdommene skal flomme over landet

Kommunene lokkes med enorme rikdommer. Nå skal skattepengene flomme ned gjennom alle daler og fjell. Nå skal kommune-økonomien reddes i vårt langstrakte karrige land. Nå skal siste rest av Norges naturskatter ofres i det grønne skifte. Nå skal vindkraften redde oss fra fortapelse.

De gamle naturvernerne fortviler. De mister sin natur, sin frihet, sine fjell og vidder og sine turstier. Fuglene fortviler. Den fredede ørna vil nå oppleve nye farer for å bli utslettet. Hubroen går det bedre med må vite, for de flyr ikke så høyt som de nye vindmøllene rager, sa en nyfrelst stortingskvinne fra Høyre i en TV-debatt nylig. Hun sto der med skinnende øyne og ropte nærmest halleluja. Vindmøllene er for mange blitt den nye helligdommen.

Drømmer om terrawatt

Selvsagt blåser det mye i Norge – og det vil sikkert blåse enda mer i fremtiden.  De unge stortingsrepresentantene blåser seg opp i natten. De snakker om terrawatt-timer – og den grønne energi og det grønne skifte. De synes å være villig til å gjøre alt for å redde denne sårbare verden med vindmøller. Det synes å være den eneste redningen.

Selvsagt betyr det lite for disse politikerne om distriktene må ofre sine sykehus, sine goder og sine friluftsmuligheter. Nå er det en ting som gjelder – flere vindmøller.

Hva med turismen?

Men hva med de nye næringer som skal redde Norge. Hva med turisme? Vindmøllefanatikerne tror kanskje at det det vil komme enorme mengder utlendinger til Norge for å se på de fantastiske menneskeskapte vindmøllene. De overgår jo alt som naturen har skapt av storverk. Vår storslåtte fjell blir bare småtterier i forhold.

Folk vet ikke sitt eget beste

Og hvorfor skal man bry seg om at folk som bor i dette karrige landet vårt reiser seg i protest. Hva skal de protestere mot? Det stakkarene på Frøya og hvor det måtte være vet jo ikke sitt eget beste. Kommer ikke vindmøllene vil frøyværingene og alle andre rundt om i distrikts-Norge, ja, da vil mange av dem og alle andre dø av de lumske klimagassene – og temperaturen vil stige til ufattelige høyder. Vi blir kokt levende.

Men de fanatiske unge stortingsrepresentantene vil jo ikke se en eneste vindmølle fra sin trygge base i hovedstaden. De vil ikke plages med den evige duringen.

For å redde verden ofrer de nå det folkestyret våre forfedre har kjempet gjennom. Nå skal embetsstaten igjen få bestemme over oss. Politikerne har jo ikke ryggrad til å gjøre noe som helst.

Hva med vannkraften?

Disse godt skolerte unge politikere synes helt å ha glemt at Norge for lengst er blitt er en av verdens største produsenter av ren energi gjennom sine vannkraftverk. Hver dag produserer vi strøm både for oss selv og resten av Europa. Norge er allerede Europas grønne batteri. Vi har bygd kabler på kryss og tvers slik at Europa skal nyte godt av våre fosser. Dette har gitt oss ekstremt høye kraftpriser. Det må vi selvsagt kunne tåle – men nå skal vi ofre enda mer. Dette er en del av offeret og vi skal ofre resten av vår uberørte natur. Vi skal ofre vårt demokrati – ja, vi skal ofre det meste for at verden skal få sine terrawatt-timer med ren norsk vindkraft.

Skal vi godta bløffen?

Men skal vi godta denne bløffen fra de skolerte politikere som sitter beskyttet der i sitt slott i Oslo? Skal vi godta alt som kastes inn i debatten når det gjelder klima?

Selvsagt skal vi ikke det. Nå må vi si til de nyfrelste politikerne. Nok er nok. Rundt om i Norge sitter fortvilte mennesker som nå mister sine sykehus, sine fødestuer og mange andre tilbud som betyr mye for folk flest. Men i den store sammenheng synes ikke den slags spørsmål å bety noe som helst med de politikerne som har sett lyset fra vindmøllene. Politikere som selvsagt bruker klimakampen for alt det er verdt for å sikre sin egen posisjon.

Det heter at det ikke nytter å kjempe mot vindmøllene. Den kampen har jeg tenkt å bidra til. Og jeg vet at det er mange nordmenn rundt i det ganske land som også vil delta i kampen.

Det finnes alternativer

Selvsagt finnes det alternativer som kan redde verden like godt som vindmøllene. Skjønt vindmøllene kan være greie nok, men da må de plasseres ute i havet. Men i tillegg må vi modernisere alle våre vannkraftverk. Det vil gi en betydelig økning i produksjonen av ren energi. I mange år har jeg skrevet om det enorme potensialet som ligger i sparetiltak rundt om i samfunnet. Energisparing er et forsømt kapitel. Bare i bygg- og anleggsbransjen i Norge som står for 40 prosent av energiforbruket i Norge, kan vi med enkle, rimelige midler redusere bruken av strøm helt enormt.  

Og om få år produserer vel byggene våre, boligene våre mer strøm enn de forbruker ved hjelp av moderne solcellesystemer og annen ny teknologi.

Norge kan bli en betydelig nettoeksportør av ren energi uansett.

Derfor må vi nå sette foren ned for nye vindmøller i vår sårbare natur.

Men vi har et stort problem. På samme måte som at politikerne har delegert utrolig mye makt og myndighet til helseforetakene, har politikerne delegert like mye makt og myndighetene til NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat. Og der drømmer man også om vindmøller – mange vindmøller. De er jo så robuste.

Selvsagt skal vi ta klimakampen med stort alvor. Men det må være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Det kun å tro at vindmøller kan redde verden er dessverre en alt for enkel tanke. Vi må lage en plan som omfatter mye. Men om de unge fremadstormende stortingsrepresentantene har evnen til å tenke slikt, er kanskje å forlange for mye.

Men de skal ikke få lov til å ødelegge våre hellige fjell. De skal ikke få lov til å rasere våre distrikter. De skal ikke få lov til å ødelegge Norge.