Denne datoen forbinder nok de fleste med Norges inntreden i den andre verdenskrig. Faktisk falt den første nordmann på norsk jord den 8. april da kapteinen på vaktbåten Pol 3 omkom på grunn av skuddskader etter å ha forsøkt å stoppe den tyske invasjonen ute ved Færder like før midnatt.

Før dette hadde han og hans mannskap rukket å signalisere til nærmeste kystfort om at fremmede skip var i anmarsj. Noe som bidro til at den besluttsomme Birger Eriksen og hans menn ved Oscarsborg festning fikk utført bragden som førte til at konge og regjering klarte å slippe unna invasjonsmakten.

Jeg må stolt innrømme at jeg kjente en av disse karene som var med å senke Blucher den skjebnesvangre natten i 1940. Uten at han gjorde noe stort nummer ut av det. Ja faktisk hadde jeg kjent han siden guttunge til godt voksen før jeg fikk vite om det.

Det var ikke selvhevdelse som preget de største heltene fra krigen. Ei heller i dag. Men de vil noe for fellesskapets beste og de føler på urettferdigheten som utøves av en overmakt. Det strider mot ens egen overbevisning for hva som er best for fellesskapet. Faktisk ble han jeg kjente historisk ved Oscarsborg fordi det var for mange menige ved et annet fort borte på Sørlandet hvor han møtte opp til tjeneste og dermed ble overflyttet.

Så ting er ofte tilfeldige og i sannhet var også senkningen av Blucher det men ved hjelp av en tilkalt pensjonert torpedobatterisjef sin besluttsomhet og en god porsjon flaks, fikset de biffen ved Oscarsborg.

Assosiasjoner til motstandskamp i dagens tid

Nå skal vi ikke dra dette lenger enn nødvendig da jo en invasjon av fremmede makter med tap av liv som følge er alvorlig og ikke noe å dra veksler på men liv kan vitterlig gå tapt som følge av nedlegging av helsetjenester i landet vårt. Det er jo dessverre langt i fra noe særskilt fenomen for M&R denne helseraseringen men her har det nå nådd grensen for hva folk finner seg i.

Når vi nå først skriver 9. april og skal minnes innsatsen fra flere hverdagshelter som i ettertid viste seg å få stor betydning for fellesskapets ve og vel, klarer jeg ikke fri meg fra tanken om visse likheter. Det viser seg gang på gang at når mennesker utsettes for stor urettferdighet virker det samlende. Da kommer den felles overlevelsestrangen frem og folk fremstår samlet og målrettet.

Dette er nettopp det som har skjedd på Nordmøre de siste 14 dagene spesielt. Etter lang lang tid med utarming fra de styrende makter, følelse av maktesløshet og ignorering av uttrykte meninger beskjeder om urettferdighet, har alle nå fått nok. Mer enn nok!

Bunadsgeriljaen

Det gir seg utslag i forskjellige reaksjoner. Selvfølgelig tenker jeg nå på Bunadsgeriljaen. Bare navnet er en genistrek. Her kombineres to ting. Bunaden som symboliserer tilhørighet, stolthet over tilhørighet og ordet gerilja. Som betyr små grupper som kjemper og angriper med det de måtte ha for hånden uten en større organisert plan annet enn at hensikten er å oppnå en bestemt ting er målet. I dette tilfellet å redde selve arnestedet for nytt liv på Nordmøre. Ja om man ser vekk i fra selve stedet for befruktningen, som jo forsåvidt kan foregå hvor som helst og ofte gjør det. Bunaden definerer og bekrefter hvor du kommer i fra.

Under krigen ble bruk av røde toppluer og binders i jakkeslaget forbudt fordi det betød opposisjon mot okkupantene. Til og med duehold ble forbudt. På grunn av faren for kommunikasjon via brevduer. I dag har vi internet og det er brukt til fulle i denne geriljakrigen for å vise overmakten om at nok er nok. Jeg innrømmer glatt at jeg hadde tårer i øynene og klump i halsen da jeg fikk se opptak av damer ikledd bunad på vei til KBK kamp. Som sønn av ei sanitetskvinne vet jeg at når damer vil noe, ja så blir det slik! Engasjementet er ustoppelig! Ja man behøver ikke være med i en sanitetsforening for det men damer har en tendens til å engasjere seg for fellesskapet på et eller annet vis. Ære være dem for det.

Mangler Høie tilstrekkelig med erfaring fra det «svake kjønn» til å forstå hva han har begitt seg ut på?

Denne kampen taper han og de invaderende helseforetakene. Ta det fra en som har utfordret kvinnemakt og tapt.

Ha en fredelig 9. april. Gjerne i bunad!

Vidar Holm, Nordmørstrønder