Det var stor spenning under Arbeiderpartiets landsmøte om nordmøringene ville få gjennomslag for å skrote helseforetaksmodellen. Det fikk de ikke fra landsmøtet, men de fikk garantier fra ledelsen i Arbeiderpartiet at man går inn for forandringer slik at man igjen får en demokratisk kontroll over foretakene.

Intet skjer før neste Stortingsvalg

Problemet er at Erna Solberg enn så lenge har flertall i Stortinget for sin politikk og så lenge hun har sin trofaste håndlanger Bent Høie som statsråd i Helsedepartementet, kan man ikke forvente store forandringene før neste stortingsvalg. Man skulle tro at Venstre og KrF ville være pådriver for forandringer, men disse partiene synes å være fornøyde med de smuler de får. Ja, selv de stortingsrepresentanter som representerer Møre og Romsdal og Nordmøre og som er en del av posisjonen, synes ikke å gjøre annet enn å forsvare alle Høyres og Høies politikk som medfører et stadig mer todelt helsevesen i Norge.

Det leserbrevet Vetle Wang Soleim skrev i Tidens Krav økte vel ikke oppslutningen om hans kandidatur til neste valg. Et slikt brev vil selvsagt økte hans muligheter i Høyre, men her står den unge stortingsrepresentanten i et enormt dilemma. Skal han støtte sine velgere eller skal han lojalt støtte sitt partis vedtak og beslutninger. Det skal bli interessant å følge hans stemmegivning når spørsmålet om fødeavdelingen i Kristiansund kommer opp som egen sak i Stortinget. Ja, det skal bli interessant å se hvordan hele Mørebenken stemmer i den saken.

Stadig flere bekymret

Seks av ti nordmenn er ifølge en undersøkelse som VG står bak, bekymret for at vi får et stadig mer todelt helsevesen. Jeg legger merke til at det bekymrer helsestatsråden. Men han er bekymret for så mye uten at han konkret handler og gjør noe med problemene. Og dette med at vi får stadig flere private tilbud i helsevesenet er jo opplagt en villet politikk fra Høyre. Dette er ifølge partiet privatisering som virker – og selvsagt er alt faglig begrunnet! Problemet er at mange av de selskapene som står bak de private helsetilbudene, er store internasjonale konsern som pumper pengene ut fra Norge og inn i sine skattefrie paradiser. De har også problemer med å følge norske tariffer og arbeidsvilkår for sine ansatte.

Mulighetenes kunst

Poltikk er det mulighetenes kunst. Alle dem som håpet på at Arbeiderpartiet i samlet flokk ville skrote helseforetaksmodellen må innse at det i dag ikke er flertall for en slik ordning. Nå er det viktig å få frem hvilke alternativer som er mulig. Mange av dem som holder fast på helseforetaksmodellen har anført at det er den beste modellen så lenge man ikke har et bedre alternativ. Senterpartiet har et slikt alternativ men da må det selges inn for alt det er verdt.

Mye kan skje frem til neste stortingsvalg. Nå gjelder det å holde fast i debatten – og for Nordmøres del er det aller viktigste nå å få reversert det famøse vedtaket om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund og sikre fortsatt rehabtilbud i Aure. Ingen vet om det blir noe nytt sykehus på Hjelset. Men den enorme gjelda helseforetaket har (og som fortsatt vokser) ser det mørkt ut det nye sykehuset på Hjelset– og for meg er det helt greit. Vi kan da beholde et lokalsykehus både i Romsdal og på Nordmøre – og da bør alle være glade bortsett fra noen helsebyråkrater og maktsyke klinikkoverleger.

Alle alternativer må utredes

Etter mitt syn er det nå viktig å utrede alle mulige alternativer for hvordan sykehusene skal organiseres. Dette må også sees i regi av den regiondebatt som vi har. Det er ikke sikkert at regionene blir slik den sittende regjeringen har presset frem etter neste valg. Et vedtak gjelder også i denne saken inntil et nytt vedtak blir gjort. Og det er sannelig ikke sikkert at Møre og Romsdal vil overleve som egen region i fremtiden.

Dette mener Sverre Moe

Min tidligere klassekamerat fra Kristiansund  - Sverre Moe - har kastet seg inn i debatten. Forleden skrev han på Facebook følgende:

«I dette lille landet kan staten godt drive alle sykehus, og det bør skje gjennom Helsedirektoratet direkte underlagt departementet og Stortinget. Regionale foretak betyr bare ansvarskaos, legemakt og unødige lokale konflikter. Foretaksmodellen betyr at barn, kvinner, eldre, kronikere og det med stort pleiebehov blir "kastet ut", pluss at systemet generer unødig mye byråkrati, f eks i form av rapportering og kontroll. Det blir garantert ikke bedre, og opplegget bør derfor forlates».