Nå er mange midt i påskefeiringen eller i startgropen når nå landet «stenges ned» i fem dager. 

Noen har rømt til fjells for å oppsøke den snøen man har forbannet hele vinteren mens andre igjen søker til kysten og nyter livet midt blant travelt fugle og dyreliv  som har fødestuer hvor du enn snur og vender deg i naturen. Sola skinner og havet er blått og innbydende til aktiviteter som kajakk,fiske eller bare en tur i båt for å få våren inn i kroppen blandet med frisk sjøluft.

Det kan virke som om hele nasjonen bare lar humla suse. 

Ja den største humla jeg til dags dato har sett i mitt liv så jeg sist  søndag på Rokstad (Smøla) da vi lurte nordavinden og satt på sydvent veranda og lot sola steike. Humla kom brummende forbi med ustø og vinglende kurs, som en skadeskutt «flying fortress» som de amerikanske bombeflyene i andre verdenskrig ble kalt.

Det hele toppet seg hva angår påskestemning da en knallgul Dodge Charger kom brummende forbi like etterpå.

Det hele virket surrealistisk og arrangert. Disse to hendelsene tett etter hverandre. Boksen med Solo smakte fortreffelig etter en skogstur. Ja det går faktisk fint å gå skogstur på Smøla nå. Både i gran,furu og til dels lauvskog.

Men nok romantisering om ferie og Nordmøre. Ferien min er over og påskefreden har eller vil nok ikke senke seg helt som før på Nordmøre i år.

Det er et annet driv. Noe uforløst i tillegg til vårens forventninger og gleder som ligger der.

Som i grunnen har ligget der lenge. Uansett årstid og dato i kalenderen. Sjelden har vi vel sett slikt engasjement blant folk og på tvers av kommunegrenser,sivil status,tro,kjønn,alder, og hårvekst eller ei.

Noe er i gjære og det kan virke som om Nordmøre er selve arnestedet. Stedet der et massivt opprør mot den tiltenkte planen for Norges felles helsevesen. En plan som virker mer og mer som en utradering av norsk felles helsevesen slik vi kjenner det i dag og som skal åpne opp for privatisering.

Med alle de avsløringene om juks manipulering og avtalte spill som har kommet for en dag de siste tre ukene kan man bare forestille seg hvilket nivå og omfang dette har hatt tidligere og har. Ikke bare i Møre og Romsdal selvfølgelig men i hele landet.

Det har kokt lenge og mange har påpekt at her er det noe som skurrer. Men nå virker det som om det vil bli en real ryddesjau og oppklaring.

Det som skjer nå er nemlig det at det «går ikke over» slik tankegangen hos de rådende makter i M&R og deres venner alltid har vært når Nordmøre spredt har protestert mot beviselig urett i alt fra samferdselsspørsmål, utbygginger, lokaliseringer av ymse offentlige instanser, bevilgninger og prioriteringer. Så kan man jo selvfølgelig også peke på det faktum at man ikke alltid har hatt gode nok eller mange nok representanter til å utøve stort nok press for å få ting til å gå sin vei. Selv om det finnes hederlige unntak der også. Ingen nevnt ingen glemt. I en verden der kontaktnettet nok er mer utviklet og bredere forankret sørpå i fylket vil det jo over tid bli en stri tørn og stadig stå på barrikadene for seg og sitt. 

Ujevn fordelig av makt rett og slett.

Dette fører meg over til dagens hilsen fra Trøndelag til Nordmøre. Nærmere bestemt ordfører på Hitra Ole Laurits Haugen sin påskehilsen  offentliggjort her på KSU.NO.

Det er ingen hemmelighet at mange av oss gjør hva vi kan på ymse vis for å få Nordmøre hjem igjen til Trøndelag hvor vi mener ting er litt annerledes satt sammen hva angår demokratiet og samarbeid på tvers av kommune og distrikt. Hva angår akkurat det vil jeg anbefale å lytte til Haugens innlegg under en debatt i Kristiansund i Januar 2016.

Merk dere spesielt hans tanker rundt samferdsel og hvem som vil hva. Mine tanker er at hvor og hos hvem ligger gevinsten i å hindre Nordmøre og Trøndelag kontakt via samferdselstilbud? Eg berre undrast. I innlegget kommer Haugen inn på temaet at man «e tå sommå folket» på begge sider av dagens fylkesgrense. 

Kontakten og ferdselen har til alle tider vært stor sør og nord for den sørlige Trøndelagsgrensen der den går inn Ramsøyfjorden og snirkler seg på en mer og mer forunderlig måte innover i landet. Hvor både en og etterhvert to Nordmørskommuner har funnet tilbake til røttene.  Ja faktisk er avstanden til Både Kristiansund og Trondheim den samme for Hitra. Noe som blant annet bevises ved at nord og sørgående Kystekspressen jo møtes på Sandstad. Dette har også Hitraordføreren påpekt mer enn en gang ved diverse anledninger.

At man er «tå sommå folket» både her og der er en kjensgjerning enten man vil eller ei. Det behøver slett ikke være relatert til slekt men tankegang, handlinger og vilje til å oppnå det beste for sin flokk. Det ligger i menneskets natur å ville verne seg og sine. Det har vi nå til fulle fått erfare på Nordmøre. Politikere står opp for sine. 

Da kan man bare selv gjøre seg opp tanker rundt Mæland sin annonserte andre omgang med kommunesammenslåinger. 

Mæland og andres evige iver etter å få slått sammen flere kommuner, samtidig som det nektes overføringer sånn at kommunene skal klare å utføre sine fler og fler pålagte oppgaver. Sett sammen dette med den pågående helsereformen som jo ikke er en reform. Hører man ordfører Haugens innlegg forklarer han hva reform betyr. Forandring til noe bedre. Ligger det an til det, slik ting er tenkt fremover i dette landet hva angår tilbud og tjenester til folket?

Over fogderistrid og kamp om smuler i M&R ligger det noe større. Noe som er landsomfattende og villet av de vi har folkevalgt til å styre oss. På tvers av partifarger mye godt. Sentralisering via tvang og fjerning av lokale stemmer i demokratiet når tusenvis av kommunestyrerepresentanter fjernes. Selv jeg klarer å regne ut at et sykehus i Norge med en lege, ingen senger og en telefonsvarer er billigere enn dagens tilbud. Men hva og hvordan skal vi ha det og hvem skal bestemme?

Ei som vi de siste ukene har sett vil være med og bestemme via å dra i gang Bunadsgeriljaen, er Anja Cecilie Solvik. 

Hennes «hær» på nå over 12 000 kvinner og menn var nok noe de Høie herrer & Co både trodde og håpte ville bli et blaff. Således gikk det ikke. Anja jobber nå fulltid med dette og jeg spår at det snarlig er en landsomfattende aksjon som vil føre til fullt fokus på dagens system for norsk helsevesen og dermed forandringer. Til noe bedre. Reform!

Jeg må med stolthet si at vi er «tå sommå folket» Anja og jeg. Både hva gjelder viljen for Nordmøre og via gener. Bestemor mi var av Solvikslekt og en dame som visste hva hun ville. Jeg kan ane samme aner hos Anja, for å si det mildt.

Om du fremdeles leser vil jeg bare ønske god påske uansett hvordan den tilbringes, feires eller ikke.

Hør gjerne humla suse men ikke la det bli helt påskefred. Stå på for deg, ditt og vårt sitt og husk at på langt nær alle har påskefri.

Alle våre «hvite engler» i vårt felles helsevesen blant annet står på døgnet rundt. Overalt. Enten de rengjør, steller, opererer, kokkelerer, jordmorerer, trøster eller fakturerer. Ja til lands, vanns og i lufta med! 

God påske!
Vidar Holm, Nordmørstrønder