De siste dagene har det blitt oppstandelse i søre luten. Eller på Sørmøre som det rettmessig heter. At jeg bruker mellommøre om det noen kaller romsdalen er kan hende litt mer fritenking men all den tid en planlagt avstikker på kyststamveien heter Møreaksen uten å være i nærheten av de to Mørene, står det seg med litt alternativ navnesetting.
Tilbake til uroen der sørpå i fylket. Nå har det tydeligvis begynt å gå opp for mange at det som foregår innen norsk helsevesen ikke er enestående for deler av M&R men faktisk berører hele landet. Både bjelleaksjon og lunsj i gangene er avholdt på de to sykehusene sør i fylket. Dette er bra. Tro ikke annet. At man derimot ikke har reagert tidligere har undret meg i årevis.
Nå er det ingen hemmelighet at M&R er et tredelt fylke. På alle felt. Det har det alltid vært og det vil det for alltid bli inntil det gjøres noe og da med fylkesgrensene. Det som kan slå en hva angår manglende engasjement i "sykehussaken", er om det ble tenkt slik at når nå sykehuset på Nordmøre forsvinner så vil det dryppe funksjoner også på sykehuset i Ålesund, som jo er det største sykehuset i fylket? Åse har som sykehuset i molde en bygningsmasse som skriker etter oppgradering og vedlikehold. Der midten klarte å omgjøre en oppgradering av sykehuset til et "felles" nybygg med Nordmøre og altså Sørmøre som vi ser skjer via sine sterke politiske forbindelser og sammenfallende helsereform, øynet kanskje de sørpå muligheten til å få skikk på si "sjukestove" når fylkets best vedlikeholdte og oppgraderte sykehus fikk dødsstøtet. Dette innser de nå at neppe vil skje. Tvert imot. Den nye gjøkungen på Hjelset krever all tilgjengelig økonomisk næring og mer til for å kunne bli unnfanget og oppfostret.
Dette er ikke særegent for M&R som sagt. Den samme taktikken med å skape intern stridighet benyttes overalt. Sykehusene i Innlandet og på Helgelandskysten står overfor akkurat den samme problemstillingen. Alle gjøkungers tvillingpar innen helsetilbudraseringen, Gaustad og Aker sykehus som tar livet av Ullevål sykehus, er også akkurat det samme. Totalt blir tilbudene landet over dårligere og dårligere. Alle taper. Pasienter ikke minst, men også de ansatte. Rehabiliteringstilbud og andre behandlingsinstitusjoner ryker med i det pengeslukende dragsuget de nye sykehusene forårsaker. Helsefagarbeidere på alle plan, som til enhver tid jobber for å yte sitt beste for pasienter og pårørende fortviler. Både over egen arbeidssituasjon, hvor de må ha joggesko fordi de må løpe og ikke fordi det er behagelig, men aller mest fortviler de over pasientenes situasjon.
Alle er vi utsatt for et maktspill som nok ingen ante utfallet av mens fogderi og bakromspolitikk pågikk som verst I sannhetens navn er fortsatt Nord og Sørmøre plassen for å drive to sykehus når et av tre skulle vekk. Det både ser og vet alle. Om ikke er det bare å finne frem et kart over M&R og bosetting. Med ferjefri Romsdalsakse blir reisetid fra midten av fylket til Åse sykehus den samme og mye kortere enn fra Nordmøre til midten. Men planen har hele tiden, som både jeg og mange andre har skjønt lenge, vært kun et sykehus i M&R. At ikke man forsto dette sørpå for mange år siden er som sagt en generaltabbe! (Ja jeg vet at vi har fire sykehus i fylket men Volda vil nok snart tilhøre Vestland. At Åse ryker vil dessuten styrke Volda sin berettigelse så der er og et moment kanskje få har tenkt tanken helt ut)
Vidar Holm, Nordmørstrønder
