Denne uka arrangeres det som på få år er blitt den viktigste arena innen norsk politikk og rørelse. Rettere sagt innen norsk lobbypolitikk og særinteresser innen så vel alt av forretnings og næringsliv så vel som diverse interesseorganisasjoner av alle slag. Deriblant vår egen Bunadsgeriljaen som for lengst er blitt landsomfattende.

Det er viktig å være til stede der det skjer og Arendal er absolutt stedet det skjer. Arendalsuka har fra starten av fått kritikk på at det er et samlingssted for kameraderi, lobbyvirksomhet og udemokratisk adferd. Der vil jeg si meg uenig. Slike ting vil uansett foregå konstant og å blande alt i sammen under forholdsvis ordnede former tilgjengelig for publikum gjør at demokratiet får en åpnere form. Noe som i aller høyeste grad behøves! Vi, folket, har ikke akkurat overengasjert oss i vår egen hverdag de siste tiårene men nå begynner ting å skje. Takk og lov for det.

Det er mildt sagt urolige tider i norsk demokrati. Politikerne sentralt virker være overrasket og i tillegg irritert over at vi, deres arbeidsgivere, nå i større og større grad engasjerer oss i den daglige drift av AS Norge.

Slik bør det fortsette. Det er det som er et demokratis mening. Det har gått for langt. Politikk er blitt et spesialfag og noe bare noen få driver med. Gjerne fra vugge til grav og i «arvelig» rekkefølge. Usunt.

Under Arendalsuka gjelder det å få frem sitt budskap og bli hørt!

Det er her vi må være på vakt.

Hva er det vi hører? Gir det mening og er det sant?

Sjelden er det de som roper høyest som har rett og sjelden eller aldri er noe som er for utrolig til å virke sant nettopp det. Sant altså.

Men for den som har fulgt med kom det på kort tid i går kveld utsagn som man derimot ikke et sekund trodde var sant men helt utrolig at ble uttalt.

Først ut var vårt lands helseminister som vel ikke ofte egentlig hører eller forstår hva han selv har fått beskjed om å si men i går følte jeg for første gang litt empati med fyren. Der sto han altså midt i beste sendetid, som jo er døgnet rundt i vår tid, og påsto at ingen norske sykehus legges ned.

Datt du av?? Jeg skriver det en gang til. Ingen norske sykehus legges ned i følge Norges helseminister Bent Høie. Jeg har nettopp tatt ny helseattest for sjømenn og har svart på hvitt utmerket hørsel. Kaffen hadde jeg skjenket selv og kruset var tomt da jeg gjorde det. Ikke kunne det hatt virkning ennå på sansene så fort heller om det var noe mer oppi, så jeg konkluderte med at jeg hadde hørt riktig. At han snakket feil. Eller lyver som det heter på norsk.

Debattlederen slet og tydeligvis med å forstå utsagnet, så det ble noen oppfølgingspørsmål hvorpå noen spolte tilbake lydbåndet inni Høie og samme svar kom ut. INGEN lokalsykehus legges ned. De flyttes. Både jeg og debattleder ga egentlig opp. I alle fall var tiden ute.

Her har vi Rogalands neste fylkesmann og så bruker han taletid på Norges viktigste arena til å fremsette blanke løgner, tenkte jeg.

Hurra for demokratiet vårt.

Hva er drivkraften tenkte jeg og. 

Jeg våger fortsatt den påstanden at Høie aldri har hatt en en egen tanke eller mening innen norsk helsepolitikk men er instruert. 

Det blir påstand mot påstand og det lever jeg fint med.

Etter dette ble det noe tungetale av en vel overivrig smilende nesten manisk fremtoning av en lokalpolitiker som hevdet hun hadde viet sin tid til å bli lokalpolitiker for og bedre kommunens innbyggere sin livskvalitet. 

Derfor forsvarte hun kommunesammenslåinger. «Som jo da vil fjerne lokalpolitikere» hvisket jeg til henne for ikke å forstyrre. 

Blant annet for at folk skulle få et bedre busstilbud var hennes argument. 

Hun satt i Kristiansand bystyre. Hadde jeg vært debattleder ville oppfølgingsspørsmålet mitt blitt. «Men blir det bedre busstilbud i de omkringliggende kommunene fordi om de mister sine lokalpolitikere? Hva har det med avtale om felles kjøp av tjenester og gjøre?»

Nok om det.

Jeg fikk viktigere ting å forferdes over!

I TV ruta dukket Monica Mæland opp. Grunn god nok til forferdelse bare det. Ja ikke oppsynet. Hun er da ikke ugrei å se til. Unaturlig blond og  mer eller mindre naturlig brun. En bestemt dame som nok noen fint må innrette seg etter daglig.

Han om det!

Hva kommer nå? tenkte jegg, jeg tenker en del, i det jeg kom ihug barne TV programmet «Lekestue» som var min og mange andre på samme alder sin pedagogiske oppdragelse via skjerm. Geir Børretsen, Jon Skolmen og Vibeke Sæther ledet programmet. I tillegg til flere andre. 

Ja det var så bra det programmet at jeg nok kanskje fulgte med litt for lenge. På slutten var det  mest for å se rompa på Vibeke Sæther når hun bøyde seg over sofaen i sin trange cordfløyelsbukse for å se ut det runde, ovale eller firkantede vinduet. Ikke bra!!

Lise Fjelstad var (er) og en pen dame. Nok om barneTV.

Mæland hadde åpnet munnen og ut kom utsagnet om at det er ikke sentralisering når sykehus flyttes. Det heter lokalisering. Ingen sykehus forsvinner.

Jeg kikket mistenkelig i kaffekoppen og snuste, samtidig som jeg sendte hu dama som hadde tatt hørselstest på meg nettopp en mistanke om ikke og helt ane hva hun driver med!

Men ingen fare. Også her ble utsagnet gjentatt flere ganger.

Debattlederen forsøkte like iherdig som med helseministeren å få forståelig språk ut av dama men like fånyttes.

Jeg kikket forundret på ingenting rundt meg og tenkte, igjen. 

«Lekestue» var et program som var lærerikt men fremsto som for moro skyld.

«Husker du» med Odd Grythe var et annet program for litt eldre barn laget for å minnes farne tider for moro skyld.

Det jeg i kveld hadde sett på skjermen vil jeg karaktisere som «Huskestue». Et debattprogram med ingenting moro, hvor ingen kom med noe lærerikt eller fonuftig men som vil huskes for alltid!

Jeg håper Bunadsgeriljaleder Anja bruker tiden effektivt der nede.

Det virker som om man sloss mot vindmøller. Noe som jo forsåvidt er riktig men hun skal få slippe den fighten. Andre tar den.

Jeg har siden første året Arendalsuka ble arrangert villet nedover. Det har aldri passet. Neste år skal det passe.

Det frister mer enn en god del festivaler og all verdens fritidsreiser.

Jeg må ved selvhørsel sjekke om det som kommer ut av munnen på mange av de samlet der nede virkelig er det samme som kommer ut av høyttaleren på fjernsynsapparatet.

Vidar Holm, Nordmørstrønder.