Nå er hele det norske skolesystemet i Norge igjen i startgropa for et nytt skoleår. En horde med spente 6 åringer står klare til å la seg fylle med kunnskap av alle slag. Det samme med ungdommer som tar fatt på ungdomsskolen, videregående utdanning av alle slag og selvfølgelig de som er midt i enten barneskole, ungdomsskole og videregående utdanning.

Midt oppi dette kunnskapskaoset som skal organiseres så det gir mening, nytte og utbytte, befinner en person som vi alle har stiftet bekjentskap med - lærer'n. Eller lærerinnen og til og med frøken. Nå heter det visst bare lærer så vi fortsetter med det.

Lærer'n blir ofte tatt for gitt. Det er en person som leder en undervisningstime og skal overlevere en forhåndsbestemt mengde lærdom i forskjellige tema som kalles fag. Men det er mye mer enn det. Jeg, i likhet med sikkert alle andre, tenkte ikke mye på dette der vi satt som små lys på rekke og rad mens vi sugde til oss lærdom som tørre svamper i et badekar med vann. Noen år senere var holdningen gjerne blitt noe mer forover- eller bakoverlent, både fysisk og psykisk, der vi satt ved pultene våre og stadig mottok mer kunnskap og lærdom fra forskjellige utgaver av læreren. Fremdeles uten kanskje og ofre store tanker på hvem denne personen var utenfor klasserommet og læresituasjonen.

Alle hadde vi vel våre favorittlærere og lærere som ikke var fullt så populære.Ofte dømt utifra det de underviste i og ikke deres person og vesen. Samme leksa på videregående. Ja altså leksene ble vel annerledes alt etter hvilken yrkesvei man slo inn på men når det gjaldt lærerkreftene ble de vurdert og taksert. Også der ofte etter hva de underviste i.

Som årene går har jeg tenkt mye på dette med lærer'n. Javel, så tenkte vi kanskje at der står en person som prøver forsure hverdagen vår med masse uinterressante ting og attpåtil pålegger oss å engasjere oss på fritiden sånn at vi skal bli klokere. Eller vi var henrykte over at den personen som tilfeldigvis ble vår lærer, klarte engasjere oss og vil dele mange av livets foreløpige mysterier og hemmeligheter med oss.

Helt fra vi gikk inn til første skoletime til den dagen vi forlot norsk utdanningssystem har vi blitt formet og påvirket av de personene som var ansvarlige for læreprosessen. Uten at vi, eller kanskje heller lærern helt var klar over det selv. Noen lærere satte mer spor enn andre. Som med alle man møter på sin vei gjennom livet og får med å gjøre på ymse vis. Det som har falt meg i tankene i voksen alder er at vi aldri kan få takket disse menneskene som valgte å bli lærere nok.

Lærer er et yrke. Det er noe man utdanner seg til som med alt annet. Men under der må det ligge noe mer, vil jeg tro. Lysten til å påvirke. Gjøre en forskjell. Til å bidra til at nye verdensborgere tilegner seg kunnskaper og kan delta i samfunnet for igjen å bidra til fellesskapet på forskjellig vis. 

Det vitses med at man skulle vært lærer om sommeren og bjørn om vinteren. Den lange sommerferien ligger til grunn. Også andre ferier og fridager. Men er nå den sommerferien og feriene så lange som antatt. Nei. Som med alle former for skiftarbeid så er det totalt antall arbeidstimer man må se på. Lærer'n jobber ikke kun når det har ringt inn til time.

I tillegg er det ofte et stort personlig engasjement i bunnen som også innvirker på livet til lærer'n utenfor skolebygningen og klasserommet. Selv om skolesystemet virker å være lagt opp til at alle skal komme ut i andre enden prikk like er det selvfølgelig ikke sånn. Dette vet lærer'n og mang en lærer har nok noen ekstra tanker om elever de vet behøver litt ekstra oppfølging eller kanskje har kommet med problemer de strir med hjemme eller på skolen.

Lærer'n er ofte både hoggestabbe og en person man søker hjelp og råd hos i vanskelige saker. Jeg vet om lærere som har fått servert alle slags konflikter som inntreffer i venninneflokker og har vært den de stridende har brukt som klageinnstans for alle slags intriger som bare, unnskyld utsagnet, jenter kan havne opp i. Mødre har vennlig oppfordret deres døtre om at kan ikke den stakkars læreren bli skånet for noen av konfliktene. 

Dere sliter han ut. Men samtidig er det en tillitserklæring. Lærer'n er en del av hverdagen og en person som man søker råd og hjelp hos. 

Jeg vet om en lærer som inngikk en kontrakt med sine elever som han hadde vært klassekontakt for i nærmere 7 år ved tilfeldigheter, da de skulle over i ungdomsskolen. Om de ikke hadde begynt å røyke eller snuse fast ved utgang fra ungdomsskolen skulle de få 500 kroner. Ingen stor sum men om 28 elever skulle klare det ville det bli en stor sum for en lærer og privatøkonomien. Samtidig er jeg sikker på at ingen ville prøve å svindle læreren og si de var røyk eller snusfri om de ikke var det! Dette er ikke noe man må gjøre men det viser et brennende engasjement for jobben og viljen til at sine elever skal lykkes i livet.

Det finnes garantert en mengde eksempler på dette engasjementet hos lærern rundt om i det ganske land. En lærer som man kan henvende seg til om hva det måtte være og en lærer som har en evne til å sanse om noe ikke helt stemmer for en av elevene. Viktige små innspill som de involverte mange ikke forstår før de er voksne. Man er rett og slett "forelska i lærern" uten å vite det før mange år senere.

Uansett hvor trist og uendelig lang en skoletime kan virke så tenk på det at når den virkelig lange undervisningstimen begynner, resten av livet ditt, er stort sett alt man har hørt og lært om ting som kommer til nytte i forskjellige sammenhenger før eller senere. Selv om det ikke kan virke sånn der og da.

Til alle elever og lærere. Ha et helsikes godt skoleår!