Per Helge Pedersen, fast skribentEt åpent brev til sjefen i Telenor fra Per Helge Pedersen.

I alle år har jeg og min familie vært trofaste kunder i Telenor. Men nå lurer jeg på hvor takken er. I de siste dagene har jeg hatt noen telefonsamtaler med kundesenteret i Telenor som har rystet både meg og andre langt inn i sjelen. Maken til arroganse og frekkhet trodde jeg ikke det fantes i en slik profesjonell organisasjon.

Bakgrunnen for denne saken er at min gamle mor på snart 97 år endelig etter mange års kamp har fått en trygg og god omsorgsbolig i Kristiansund kommune. Hun flyttet da fra vårt hus i Vikan på Nordlandet til Bergan omsorgsboliger noen hundre meter unna. Flyttingen gikk greit, men flyttingen av hennes fasttelefon ble en smertelig afære.

Ulike tilbakemeldinger

Jeg hadde en hyggelig samtale med en person på kundesenteret. Han sa at en slik flytting ikke var noe problem, men at det ville gå en liten uke før alt var klart. Uka gikk, men min mor var fortsatt uten telefon.

Da tok jeg en ny telefon til kundesenteret for å få en status på saken. Da møtte jeg en meget arrogant mannsperson som fortalte at det ikke var mulig for meg å be om en slik flytting på vegne av min mor. Det måtte hun selv gjøre. Problemet var at jeg reiste til Spania like etter at min mor var flyttet til omsorgsboligen, og jeg kunne da ikke bare levere min mobiltelefon til den gamle damen. Så lange hender har jeg ikke.

Flytter ikke lenger fasttelefoner

Men vi har mange gode hjelpere i min familie. En av dem dro direkte til min mor etter at jeg hadde forklart problemet. Den gode hjelperen ringte kundesenteret til Telenor. Min mor snakket med dem, og alt syntes å være i orden. Men da kommer den fantastiske meldingen. Telenor har sluttet å flytte fasttelefoner ble det sagt. Denne gangen ble vi også møtt av en arrogant mannsperson som spurte om vi ikke visste at vi var kommet til 2019 – og at da var den gammeldagse fasttelefonen avlegs.

Min gode hjelper som faktisk jobber i helse og omsorg, svarte at det visste hun selvsagt. Hun forklarte at det ikke er så enkelt for mange gamle mennesker å bruke mobiltelefon. Dette gjelder også i høy grad min mor. Ny teknologi og nymotens mobiltelefoner er ikke himmelen for dem som har mistet all motorikk i fingrene sine.

Slike innsigelser skjønte selvsagt ikke den unge Telenormannen som svarte uhøflig og stygt tilbake. Hvilke kundebehandlere har dere Telenor?

Hvor er det blitt av servicen?

Jeg skjønner selvsagt at det er fremskritt i verden, ikke minst innen teleområdet. Jeg har jobbet i mer enn 50 år i norske mediebedrifter. Telefonen har vært mitt fremste arbeidsredskap. Jeg har jobbet helt fra den gangen Televerket hadde telefonsentraler rundt om i kommunene. Du verden hvor mange tips jeg fikk fra de blide telefondamene. Men de er selvsagt for lengst rasjonalisert vekk.

Jeg forstår selvsagt at det snart er slutt på bruken av de gamle kobberlinjene og fasttelefonene. Men jeg fatter ikke at man kan bruke dette utstyret så lenge det er mulig. Og i Kristiansund er etter det jeg vet alle de gamle kobberlinjene intakt. Det å kunne flytte fasttelefonen for min gamle skulle derfor ikke være noe heksekunst.

En institusjon som Telenor burde ha anstendighet og respekt nok til å gjøre en slik jobb. Men når viljen ikke er der lenger, så stopper det opp.

Politikerne må på banen

Jeg følger debatten som raser i mange kommuner i utkant-Norge hvor Telenor nå vil kutte i alle fasttelefoner. Problemer er at det i mange bygdesamfunn ikke er utbygget nett for mobiltelefoner. Folk blir derfor utestengt for omverden.

For mange gamle mennesker og andre er telefonen en gudegave. Med noen tastetrykk kan man få kontakt med slekt og venner i hele verden. Dette hjelper på ensomheten som gnuger mange. Men slike hensyn bryr selvsagt Telenor seg lite om.

Skjerp dere Telenor. Sørg også for å skolere de ansatte på kundesenteret slik at de gir rett svar. Sørg også for at de lærer seg folkeskikk.

Ellers er min bønn til politikerne som er folkets tillitsmenn. Ta en telefon til Telenor.