I Møre og Romsdal har man en kolossal skjevfordeling av Fylkeskommunale og Statlige arbeidsplasser. Om det skulle være behov for å gjenta noen fakta i denne sammenheng, så er forskjellene de største byene imellom helt ekstrem, og som følger:

Kristiansund har i dag 1.168 statlige arbeidsplasser, mens Molde har 2.883 og Ålesund 4.174. Dette er selvsagt før Kristiansund mister sykehuset, og at det trolig forsvinner hundretalls statlige arbeidsplasser ut av byen, når nye Molde sykehus er en realitet. Noen mener at 500 er et realistisk tall.

Når det gjelder Fylkeskommunale stillinger, er situasjonen slik:

Romsdal har 905 fylkeskommunale arbeidsplasser, hvorav 701 i Molde. Ålesund har 622, og Kristiansund 302.

Denne utviklingen er altså ikke ny. Det er ikke noe man bare kan laste Regjeringen Solberg for, selv om hun og hennes undersåtter åpenbart har en forkjærlighet for Molde og Ålesund. Dette er også noe som 2 Stoltenberg regjeringer har akseptert. Det er også slik at vi nå har hatt 2 perioder med et Arbeiderpartistyrt fylke, og vi er på tur inn i en tredje periode. 

Man kan ikke skylde på alle andre. De tilsynelatende samme preferanser for byer i dette fylket har vært gjeldende i lang tid, hos både Fylke, og Stat.

I årets valgkamp var Statsråd Monica Mæland på besøk i Kristiansund. På spørsmål fra Tidens Krav om hva hun tenkte på at Møre og Romsdal Fylkeskommune har avvist å flytte Fylkeskommunale arbeidsoppgaver til Kristiansund, svarte hun slik:

«Dette er i hvert fall stikk i strid med hvordan Vestland tenker. Alt skal ikke være plassert et sted, det skal være ulike administrasjonsenheter ulike steder. Det er ikke slik at kulturadministrasjonen må være samme sted som samferdsel eller oppvekst. Dette er det opp til fylkespolitikerne og fylkestingene å beslutte, og hvis de ikke tar hele fylket i bruk, så synes jeg velgerne skal reagere på det. Men her overlater jeg til fylkestingene å gjøre sine vurderinger. De får svare for sine, og så skal jeg svare for våre, sier Mæland»

Mæland har selvsagt mye rett. Men ord og handling følger ikke hverandre i hennes departement heller. Men Staten har fremdeles muligheten. Petroleumstilsynet, Oljedirektorat, Våpenregister, Havnerelatert virksomhet, for å ha nevnt noe, vil passe utmerket til Kristiansund.

Så har Møre og Romsdal Fylkeskommune iverksatt et «Omstillingsprosjekt», hvor en skal se på fordeling av Fylkeskommunale stillinger. Prosjektlederen kunne i September fortelle at det kun var mulig å flytte 2 – to – stillinger til Kristiansund.

Er dette «Omstillingsprosjektet» kun ment å være en dokumentasjon for Møre og Romsdal fylke på at det er umulighet å flytte noe som helst fra Molde?

Når man kan legge ned et sykehus på Nordmøre, og flytte hundretalls stillinger til Molde – er det da en umulighet for Fylkeskommunen å ta ansvar, og flytte f.eks en kulturavdeling, og andre avdelinger til Nordmøre, for å ta sin del av samfunnsansvaret som forvaltningsmyndighet? 

Er det ikke i overkant frekt, når en Arbeiderpartistyrt Fylkeskommune påberoper seg troverdighet om gode intensjoner på Nordmøres vegne, og forlanger at Staten skal utjevne disse forskjellene alene, når Møre og Romsdal Fylkeskommune faktisk ikke vil utjevne noe som helst?

Jeg noterte meg at John Aasen tidligere hadde en kommentar om at det ikke bare var enkelt å flytte en avdeling til Kristiansund. «Vi behandler ikke folk slik» var ett av hans utsagn.

Det er tilsynelatende bare på Nordmøre det skal aksepteres at folk kan behandles slik.

Så, har du en plan, Torve?