Olje- og energiminister Tina Bru (H) har fått i oppdrag å utvikle et veikart for hydrogen i Norge. Der kan oppdrettsnæringen få en viktig plass.

I sin tale til Høyres landsmøte i forrige uke varslet statsminister Erna Solberg at Høyre vil foreslå å invitere oppdrettsnæringen inn i Grønt Skipsfartsprogram, et offentlig-privat samarbeid for å få ned utslippene fra skipstrafikken.

Oppdrettsnæringen er kystnær, men har ofte behov for fartøyer som kan gå lenger strekninger. Det gjør at hydrogendrift kan være egnet, mener Høyre.

De nye signalene begeistrer Sjømat Norge.

– Det å redusere klimafotavtrykket er en av hovedsatsingene framover for oss i sjømatnæringen. Så vi er svært positive når det kommer slike signaler, sier organisasjonens kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland til NTB.

– Vi er positive til alt som betyr en sterkere satsing på fornybart drivstoff, sier hun.

Knutepunkter langs kysten

I landsmøtetalen sa statsministeren at hun har gitt olje- og energiminister Tina Bru (H) i oppdrag å utvikle et eget veikart for hydrogen i Norge.

Overfor Dagens Næringsliv signaliserer Solberg at milliardsatsinger er i vente. Håpet er å få på plass fullskala hydrogenproduksjon i Norge og bygge opp knutepunkter for hydrogen, såkalte hubs, langs kysten.

Det er i tilknytning til disse knutepunktene Høyre nå ser for seg at også oppdrettsnæringen kan trekkes inn. Spesielt fartøyer som går over større avstander, har fordel av hydrogen framfor batteridrift.

Sjømat Norge ser flere muligheter:

– Du har for eksempel brønnbåter som frakter levende fisk, fraktfartøyer innenfor fôr og transport av fisk til markedene. Så det er mange steder i verdikjeden der vi har behov for drivstoff, sier Langeland.

– Hvis du er langt til havs, og det er krevende farvann, er hydrogen en energikilde som tilsynelatende fungerer godt, sier hun.

Følger opp strategi

Initiativet fra Høyre kommer bare tre måneder etter at regjeringen la fram en sterk forsinket norsk hydrogenstrategi. Den fikk kritikk av både bransje og opposisjon for å være lite ambisiøs, spesielt sammenlignet med de nye hydrogenplanene som nå tegnes opp i andre europeiske land.

Men Bru mener det blir feil å si at Norge er bakpå.

– Det er greit å være utålmodig. Men da vi la fram strategien vår, så var det første gang Norge fikk en strategi for hydrogen, sier hun til NTB.

Bru trekker fram at Norge har en naturlig fordel med sine vannkraftressurser. Hydrogen kan produseres utslippsfritt ved hjelp av fornybar energi gjennom elektrolyse av vann.

I tillegg kan hydrogen framstilles med lave utslipp fra naturgass hvis man fanger og lagrer CO2-en som frigjøres i produksjonen.

Skipsfarten blir sentral

I de nye hydrogenplanene er det, foruten oppdrettsnæringen, spesielt hurtigbåter og ferjer Høyre har i kikkertsiktet:

• Høyre mener flere hurtigbåter kan egne seg for hydrogendrift. Aktuelle ruter er identifisert både i Nord-Norge, i Midt-Norge og på Vestlandet.
• Ferjer som går over lange avstander mellom Norge og Danmark, og mellom Norge og Sverige, kan bli utslippsfrie med hydrogen.
• Verdens første hydrogenferje kommer i drift i Rogaland i 2021 og skal gå i ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik. Et annet ferjesamband der vurderes endret fra biodiesel til hydrogen.
• Statens vegvesen har foreslått hydrogenferjer på Vestfjorden i ferjesambandet Bodø-Røst-Moskenes. Her er den endelige beslutningen ennå ikke tatt.

(©NTB)