Regjeringen setter nå inn flere tiltak for å få ned smitten blant utenlandsfødte. Smittenivået har vært høyere i denne gruppen enn i den øvrige befolkningen.
Tiltakene kommer etter at en ekspertgruppe har foreslått 29 tiltak som skal få ned smitten. Tiltakene handler blant annet om å nå ut med informasjon og å tilpasse den til ulike grupper.
– Ekspertgruppen mener at mange av tiltakene som allerede er satt i gang har vært nyttige, men at de ikke er tilstrekkelige. Når vi ser at andelen smittede og innlagte på sykehus er såpass mye høyere blant innvandrere, må vi gjøre mer for å nå ut til de aktuelle gruppene, sier Melby i en pressemelding.
Ekspertgruppen har i sitt arbeid fått tilbakemeldinger om at det i flere miljøer er et stort press for å bli med på større sosiale aktiviteter, til tross for råd og regler om smittevern, og gruppen har foreslått at det lanseres en målrettet «Si nei»-kampanje.
Melby: Ingen grunn til å vente
– Dette ser vi ingen grunn til å vente med, sier Melby.
Regjeringen gir nå et oppdrag til underliggende etater om å sette i gang en informasjons- og holdningsskapende kampanje, de utvider dagens koronatelefonordning til å dekke de største minoritetsspråkene.
Fra før er det etablert smittesporingsteam med språkkompetanse på blant annet engelsk og polsk. Helse- og omsorgsdepartementet vil nå sammen med Folkehelseinstituttet vurdere om teamet kan utvides ytterligere med helsepersonell som snakker andre relevante minoritetsspråk.
Flere årsaker til smitten
Av det totale antall meldte covid-19-tilfeller med kjent fødeland siden pandemien startet og fram til og med uke 47, er det 35 prosent som er født utenfor Norge.
Høyest smitte har det vært blant personer med fødeland Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia og Eritrea. Smitten blant dem fra Eritrea, Somalia og Tyrkia har gått betydelig ned den siste uken.
I ekspertgruppens rapport kommer det fram at det er flere grunner til at enkelte innvandrermiljøer er overrepresentert på smittestatistikken. Gruppen trekker blant annet fram utfordringer knyttet til informasjon, sosialt press og stigma, enkelte kulturelle forhold og økonomisk sårbarhet.