I 2012 brukte kommunene 625 millioner kroner på vikarer i helse- og omsorgssektoren. Sju år senere er beløpet nesten dobbelt så høyt, viser en ny rapport.

– Dette er dyre og kortsiktige løsninger for kommunene. Pengene burde i stedet ha blitt brukt på faste og hele sykepleierstillinger. Sykepleiere som jobber hundre prosent er til det beste for pasientene og samfunnet, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til FriFagbevegelse.

Sammen med Burson Cohn & Wolfe, har forbundet kartlagt hvor mye kommunene bruker på å leie inn vikarer i helse- og omsorgssektoren.

1,2 milliarder på vikarer

I fjor brukte kommunetjenesten drøyt 1,2 milliarder kroner, en økning på nesten 600 millioner kroner fra 2012 og 65 millioner kroner mer enn i 2018.

– Dette er uheldig for samfunnet, og pasientene må forholde seg til mange forskjellige sykepleiere som ikke kjenner lokale forhold, påpeker NSF-lederen.

Språkproblemer

I en del tilfeller kan det også være språkproblemer. Nylig fikk Sverresdatter Larsen en henvendelse fra flere sykepleiere i en kommune. Det dreide seg om at sykehjem og hjemmetjenesten plutselig fikk inn flere vikarer med spansk som morsmål. De snakket svært lite norsk og lite engelsk.

– Språk og kommunikasjon er essensielt for pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Fast, faglært personell gjør det tryggere for pasientene og skaper et fagmiljø som er bra for å beholde personell og bedre rekrutteringa, sier hun.

De tre kommunene med størst utgifter til innkjøp fra vikarbyråer i fjor var Oslo, Bergen og Trondheim.

Oslos utgifter var 83 millioner kroner i 2019 mot 81 millioner året før, mens Bergen og Trondheim brukte henholdsvis 59 millioner og 44 millioner mot 39 millioner og 12 millioner året før.

(©NTB)