Koronarammede bedrifter kan fra 18. januar søke om støtte fra den nye krisepakken. Næringsministeren lover raskt svar.
– Alle som kvalifiserer til støtte og som har gjort nødvendige forberedelser på forhånd, vil få pengene utbetalt i løpet av to-tre virkedager etter at de har søkt, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
I løpet av denne og neste uke vil det bli lagt ut informasjon på nettsiden kompensasjonsordning.no om regelverk og hvordan bedriftene kan forberede seg best mulig.
Det er Brønnøysundregistrene som skal administrere utbetalingene. Fra 4. januar vil de ha på plass en bemannet veiledningstjeneste hvor bedriftene kan få svar på spørsmål.
Kontroll på forhånd
I motsetning til krisepakken fra i vår, vil ordningen legge opp til at en stor del av kontrollen skal gjøres før utbetaling. En revisor eller autorisert regnskapsfører skal bekrefte søknaden før den sendes inn. Dette skal redusere risikoen for misbruk og gjør også at det blir mindre omfang på etterkontroll.
Det ventes at et sted mellom 6.000 og 25.000 bedrifter vil søke om kompensasjon.
Stortinget behandler denne uken loven for ordningen, og forskriften som beskriver innretningen nærmere, vil være klar neste uke.
Ap vil ha hasteordning før jul
Regjeringen har tidligere fått mye kritikk fra blant annet Arbeiderpartiet for å ha somlet unødvendig lenge med å få ordningen på plass. Under finansdebatten i Stortinget forrige uke, viste Ap-leder Jonas Gahr Støre til at en av åtte bedrifter sier de risikerer å gå konkurs før jul. Han omtalte situasjonen som en varslet krise.
– Pengene kommer ikke før på nyåret, og da vil det være for sent for mange, sa Støre, som påpekte at regjeringen allerede i vår var klar over at landet i høst ville bli rammet av en ny smittebølge med påfølgende nedstengninger.
– Ikke praktisk mulig
Nybø er uenig i kritikken.
– Opposisjonen hevder at det er mulig å opprette en ny, kortsiktig kriseordning før jul, men det er rett og slett ikke praktisk mulig på så kort tid.
Opposisjonen har pekt på Innovasjon Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), et organ under Næringsdepartementet som har som formål å fremme norsk eksport. Ingen av dem har systemer til å håndtere en så omfattende ordning i dag, mener Nybø.
– En støtteordning må dessuten ha lovverket på plass og godkjennes av Esa, og det er ikke mulig før nyttår, sier hun.
Sentralstyret i Arbeiderpartiet vedtok mandag å kreve nye koronatiltak blant annet til bedrifter som er rammet av lokale innstramminger, og et forslag fremmes i Stortinget tirsdag for hastebehandling. SV har også foreslått en lignende ordning.
80 prosent gikk til de små- og mellomstore
Regjeringen har innført eller foreslått tiltak på 67 milliarder kroner rettet inn mot bedriftene i årets budsjett. I 2021-budsjettet er det foreslått tiltakspakke på 15 milliarder kroner.
– En av fem bedrifter har fått støtte hittil i 2020. Av disse er 80 prosent små- og mellomstore bedrifter, sier næringsministeren.
Det legges opp til at bedriftene kan få dekket inntil 80 prosent av sine faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet, i ordningen som kommer på nyåret. Til forskjell fra den forrige kompensasjonsordningen, blir det ikke noe sesong- eller vekstfaktor som skal inngå i beregningen av tilskudd.
(©NTB)