Når nyttårsrakettene går til værs, sender Venstre-leder Guri Melby et ydmykt ønske med dem til himmels: Å få partiet over sperregrensen.
Juleroen har senket seg over Venstre etter vårens og sommerens krangling og lederstrid. Men for nybakt partileder, statsråd og småbarnsmor Guri Melby er ikke «ro» det ordet som ligger fremst på tunga. Hun oppsummerer det siste halvåret i ett ord: Travelt!
– Det har vært veldig intenst. Litt som å bli kastet til løvene, sier 39-åringen, som overtok roret i Venstre i september.
Et hus for alle
Et drøyt akademisk kvarter for seint har hun hastet inn på Deichman bibliotek i Bjørvika, som hun selv har valgt som åsted for intervjuet. Det sømmer seg for en kunnskapsminister å være omgitt av bøker.
– Dessuten er biblioteket det viktigste lavterskeltilbudet vi har innen kultur. Her er det plass til alle, proklamerer hun.
– Det kunne egentlig hett Venstres hus?
– Ja! Hahaha, ler hun høyt, lener seg framover og begynner energisk å fortelle om stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur som hun og kulturminister og partikollega Abid Raja jobber med.
– Ta kulturskolen. I dag brukes tilbudet først og fremst av barn fra middelklassefamilier. Men sånn kan vi jo ikke ha det, sier Melby, som i samme slengen varsler en ny rammeplan for SFO der kulturskolen er en bit i puslespillet.
Korona og nye muligheter
Melby ble kunnskapsminister 13. mars, dagen etter at Norge stengte ned. Håndteringen av koronakrise, sårbare elever og slitne lærere har satt et tydelig preg på hennes debutår i regjering. Men kanskje kan det komme noe godt ut av dette også.
– Jeg håper og tror at vi kan dra med oss noe av det vi har lært i denne krisen, sier hun. Blant annet jobber hun med et forslag om digitale kurs i videregående skole som supplement til vanlig undervisning.
– Det vil gi et hav av nye muligheter. For eksempel kan elevene shoppe kule, smale fag ved en annen skole enn den de går på. Det kan styrke skolene i distriktene, tror Melby.
Friste velgerne
Men det var altså de hersens meningsmålingene. Helt siden sommeren 2018 har Venstre ligget under sperregrensen, ofte et godt stykke under. Og partiet har ikke løftet seg nevneverdig med Melby i førersetet. Frykten er en reprise fra 2009, da partiet brått gikk fra ti til to representanter på Stortinget.
– Jeg er bevisst på at det kan skje igjen. Men jeg er også ganske optimistisk. Vi har mange velgere som har satt seg på gjerdet etter all uroen i partiet. Uro er ikke spesielt attraktivt, sier Melby.
– Hva skal du friste dem med?
– Et Venstre som har svar på det som vi mener er vår tids største utfordringer, sier Melby og høres ut som et vandrende partiprogram der hun lekser opp om klima og miljø, skole og kunnskap og jobbskaping. Uttrykket «det grønne skiftet», som hennes forgjenger yndet å bruke, hopper hun imidlertid over.
Vinne tilbake
– Det siste året har både MDG og Rødt ligget godt over Venstre på målingene. Hvor forsmedelig er det?
– Politikk er ikke konkurranse. Det viktigste er at Venstre kommer over sperregrensen.
– Apropos MDG, dere er to partier som har klimasaken øverst. Hvorfor er det så lite alliansebygging mellom dere?
– Skulle vi ha samarbeidet med dem, hadde vi ikke fått til noen ting. Politikk handler om å greie å skape flertall, til å få store partier til å stemme for noe de egentlig er imot.
– Men hver femte velger dere taper, går til MDG?
– Ja, og dem skal vi vinne tilbake.
Må bli tydeligere
– Ifølge valgforskere har Venstre i regjering mistet sitt høye sakseierskap på klima og miljø?
– Jeg mener at vi fortsatt har det. Men kjernen i mitt prosjekt er at vi må bli tydeligere og mer selektive på hvilke saker vi velger å fronte. Vi kan ikke være best på alt.
– Dere har kanskje litt å lære av Senterpartiet?
– De har vært veldig gode på tydelighet og gjenkjennelighet. Der har kanskje Venstre noe å lære, ja.
– Hvor stor er troen på at det igjen blir borgerlig flertall i neste valg?
– Jeg har stor tro, jeg. For på rødgrønn side er det jo bare kaos. Og selv om vi ligger under nå, endrer ting seg veldig fort i politikken, sier Melby.
(©NTB)
