Fra 1. januar tar vi i bruk en ny 30-årsperiode når vi refererer til hva som er normalvær, fra 1961-1990 til 1991-2020. Hverdagen er blitt varmere og våtere.
Når du hører værvarslingen med meldingen om ventet temperatur, nedbør og vind, får du gjerne beskjed om hvordan været ligger an sammenlignet med det som er normalt. Det er denne normalen som endrer seg 1. januar – klimanormalen.
– Det er nok på værvarslingen folk vil merke en endring, for fra neste år vil de som hører etter, plutselig oppleve at været som varsles er nærmere referanseverdiene – normalen, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NTB.
Da vil kanskje ikke varslet vær oppfattes som så ekstremt lenger, selv når det settes nye temperatur- og nedbørsrekorder. For eksempel lå månedstemperaturen for hele landet i november 4,6 grader over den snart utgåtte normalen. Det var den varmeste novembermåneden som er registrert. Månedsnedbøren for hele landet var 130 prosent av normalen. Med den nye normalen ville det ikke sett like illevarslende ut.
– Overgangen til den nye normalen kan svekke folks oppfatning av hvor skummelt det som faktisk skjer, er. For oss som ønsker å kommunisere at disse endringene skjer, kan det bli en utfordring å få det ut til folk, hvis de får inntrykk av at ting har stabilisert seg, sier Hygen.
Farvel vinter
En klimanormal er et gjennomsnitt av været i et område over en periode på 30 år. Det brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet over tid og mellom steder. Fra 1980 har det ifølge Meteorologisk institutt vært en betydelig oppvarming i Norge, og perioden 1991-2020, den nye normalen, er definitivt den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler. Oppvarmingen har økt atmosfærens kapasitet til å ta opp fuktighet, og det har økt nedbørsmengden, også den har økt mest etter 1980. Det er både blitt flere dager med nedbør, og flere dager med kraftig nedbør.
– Men den mest merkbare endringen er at vinteren, slik vi definerer den klimatologisk, som den delen av året da døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 grader, er blitt mye kortere. Både høsten og våren «spiser» av vinteren, i delene av landet de i det hele tatt har vinter fremdeles, sier Hygen.
Han tror nok de fleste i Norge vil savne hvit vinter som et skille om den blir borte, og sier perioden oktober til april helt uten snø ellers kan bli én lang, gråbrun, sur, kald, mørk og våt årstid.
– De som bor i områdene som har mistet vinteren, opplever nok et savn og setter trolig veldig pris på det når det av og til kommer litt snø. Det lyset i mørket, en slags markering av overgangen mellom høst og vår, at noe snur mot sommer, selv om snøen kanskje ikke ligger særlig lenge, sier Hygen.
Forberedt
Klimanormalen brukes også som referanse for flere praktiske formål, som for å planlegge hvordan infrastruktur skal tilpasses det typiske været der den bygges.
– Umiddelbart har ikke vår endring av normalene nå en effekt på for eksempel byggebransjen, men vi forventer at for eksempel Standard Norge, Direktoratet for byggkvalitet og SINTEF-Byggforsk bruker de nye standardene som grunnlag for for eksempel standarder og klimadata i Byggforsk-serien, sier Hygen.
Et eksempel er kravet til hvor mye og tung snø hustak skal kunne tåle i forskjellige regioner i landet. Ved bygging av veier og tunneler må også fare for frost, flom, ras og skred tas med i beregninger av materialer, konstruksjoner og plassering.
Etter den dramatiske tørken sommeren 2018 slo forskere ved det nasjonale forskningssenteret Ruralis fast at klimaendringer og global oppvarming nå gjør at været i årene som kommer, blir mer skiftende. Et år vil det være tørke som kan ødelegge avlinger, et annet kan det være styrtregn og flom. Uansett må bønder være forberedt.
Den raske oppvarmingen har også gjort at den neste klimanormalen vil komme allerede om ti år.
(©NTB)
