Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
31 mars 2021 08:40
Del på Facebook
Hele Norge skal få tilbud om internett med høy hastighet innen utgangen av 2025, ifølge regjeringens nye målsetting. Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe / NTB
Hele Norge skal få tilbud om internett med høy hastighet innen utgangen av 2025, ifølge regjeringens nye målsetting. Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen har satt et nytt mål om at samtlige norske husstander og virksomheter skal få tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025.

Ved utgangen av 2020 hadde 90 prosent av innbyggerne i Norge tilbud om høyhastighetsbredbånd. Det målet ble satt i 2016 – og er nå nådd.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) setter nå en sluttdato for når vi skal nå målet om dekning til samtlige i hele landet. Innen utgangen av 2025 skal alle husstander og virksomheter ha tilbud om minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet.

– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag. Det som er viktig med målet, er at alle i distriktene nå også skal få tilgang til internett med høy hastighet, sier Helleland til NTB.

Insentiver i 5G-utbygging

For å få det til, lanseres nå en pakke med flere tiltak. Det nye målet kommer fram i en stortingsmelding som legges fram 9. april.

Høstens auksjon om utbygging av 5G-nettet spiller en sentral rolle for den framtidige høyhastighetsdekningen – både i dype daler og høyt til fjells.

Tilbyderen, for eksempel Telenor eller Telia, forplikter seg til å bygge ut høyhastighetsbredbånd i spredtbygde strøk i bytte mot 5G-frekvenser, som staten står for.

Vanligvis ville aktørene måttet betale for tilgang til disse frekvensene. Staten har lagt opp til en rabatt på inntil 560 millioner kroner, som vanligvis ville vært inntekter til staten. Nå får tilbyderne rabatten i bytte mot utbygging av høyhastighetsbredbånd i områder der dette ikke ville vært lønnsomt. De må bygge ut for et beløp som er minst like stort som rabatten.

– 5G er en ressurs med store verdier. Under pandemien har vi erfart hvor viktig det er med raskt og stabilt bredbånd – og det blir ikke noe mindre viktig framover, sier Helleland.

Høy hastighet?

Høyhastighetsbredbånd defineres av Helleland som en nedlastingshastighet på minimum 100 megabit per sekund og en opplastingshastighet på 10 megabit per sekund. I Sverige har de et mål om at 98 prosent av husstandene skal ha et tilbud på minimum 1.000 megabit nedlastingshastighet innen 2025.

Altså har de et mål om en dekning som ikke når ut til hele befolkningen, men som til gjengjeld er ti ganger raskere. Helleland sier norske myndigheter også har ambisjon om høyere hastighet, og at dette er en prosess som foregår parallelt, men som vil ta lengre tid.

– Det viktigste er at alle skal få et godt tilbud på høyhastighet som er godt nok for de aller fleste i dag. Det betyr ikke at vi ikke skal ha ambisjon om gigabithastighet, for den teknologiske utviklingen skjer veldig raskt. Det som er «bredt» bredbånd i dag, kan være «smalt» om kort tid, sier hun.

Både telekom- og bredbåndsselskaper

Detaljene om hvordan 5G-auksjonen kommer til å foregå, er ute på høring. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) vil komme med nærmere føringer om nøyaktig hvilke områder som skal auksjoneres ut og hvilke aktører som kan by, så snart det lar seg gjøre. Men allerede nå åpner Helleland for at flere enn de store telekomtilbyderne Telenor, Telia og Ice kan delta.

– Vi legger opp til at flest mulig skal kunne vinne fram i auksjonen, både telekomtilbyderne og bredbåndsselskapene, sier hun.

Utbyggingen av 5G-nettet starter umiddelbart etter auksjonen og skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2024. Deretter skal alle etter planen ha internett med høy hastighet i løpet av året etter.

– Det kommer til å gå fra å stå i stampe på en tofeltsvei i rushtrafikken, til å kjøre alene på en åttefelts motorvei, lover Helleland.

(©NTB)

Fakta om høyhastighetsbredbånd til alle nordmenn

  • Regjeringen satte i 2016 et mål om at alle innbyggere i Norge skulle ha fått tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2020. Nye beregninger indikerer at dette målet er nådd, ifølge regjeringen.
  • Det nye målet er at 100 prosent av husstandene og virksomhetene skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.
  • Målet framkommer i en ny stortingsmelding om den digitale grunnmuren – elektronisk kommunikasjon – som legges fram 9. april.
  • Regjeringen bidrar med over 800 millioner kroner i 2021 til utbygging i spredtbygde strøk. Dette inkluderer ordinært bredbåndstilskudd på 264 millioner kroner og en distriktspakke til raskt, trådløst bredbånd i den kommende 5G-auksjonen.
  • I denne auksjonen vil regjeringen «bytte» statens inntekter ved å redusere provenyet fra auksjonen med inntil 560 millioner kroner, mot at vinnerne i auksjonen bygger ut raskt, trådløst bredbånd på 100 Mbit/s der det mangler slikt tilbud for et enda større beløp. Utbygging innenfor denne ordningen skal skje innen utgangen av 2024.
  • 5G-nettverket gir muligheter til høyere bredbåndshastigheter over trådløse nett. De første frekvensene ble frigjort i 2019, og til høsten blir det tildelt flere frekvenser.
  • 5G kan for mange være et godt alternativ til fiberbasert bredbånd, men det er ikke nødvendigvis enten eller. 5G trenger fiber, og mange steder vil ha tilbud om begge deler.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 1 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 12 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse