Stortingsflertallet mener avfallsbransjen må slippe CO2-avgift. Nå slår klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) alarm om forslaget.
En CO2-avgift som mer enn tredobles til 2.000 kroner per tonn innen 2030.
Det er selve kjernen i regjeringens klimaplan, som torsdag skal opp til behandling i plenum i Stortinget.
Klimameldingen ligger an til å bli vedlagt protokollen uten vesentlige endringer. Men på noen få punkter får regjeringen flertallet mot seg. Og et av disse punktene er et forslag om å la avfallsbransjen slippe CO2-avgift.
I stedet går opposisjonspartiene inn for at «avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden». Forslaget støttes av Ap, Frp, Sp og SV.
MDG var også med i enigheten opprinnelig, men har nå endret standpunkt.
Rotevatn reagerer
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) reagerer kraftig. Han mener et unntak kan true den norske satsingen på karbonfangst og -lagring, såkalt CCS.
– Vi har mange anlegg som nå ønsker å investere i karbonfangst. Hvordan skal det lønne seg om det er gratis å forurense? spør Rotevatn.
CO2-fangst er dyr teknologi, påpeker han.
– Dersom det skal koste kroner null å slippe ut klimagasser, blir det vanskelig å få grønne investeringer til å lønne seg, sier Rotevatn, som også påpeker at avfallsforbrenningsanleggene har store utslipp.
– Klemetsrud i Oslo slipper alene ut CO2 tilsvarende 200.000 biler. Å frita disse fra CO2-avgift er både urettferdig mot annen industri og lite effektiv politikk.
Vil hindre eksport
Opposisjonspartiene begrunner forslaget med at økt CO2-avgift på avfallsforbrenning kan føre til at en større andel av avfallet eksporteres til andre land for å brennes der i stedet.
– Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiets forslag om å la avfallsbransjen slippe CO2-avgift nå får flertall. En særnorsk avgift på avfallsforbrenning vil føre til mer eksport av avfallet og vil bare flytte norske utslipp, sier Frps Terje Halleland.
– Avfallsbransjen har selv advart mot denne avgiften, noe regjeringen ikke har lyttet til. Det er ikke fornuftig miljø- eller klimapolitikk at vi eksporterer vekk vår avfallshåndtering, sier Senterpartiets Sandra Borch.
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide understreker at det ikke er snakk om å fjerne CO2-avgiften på avfall fullstendig. Spørsmålet er bare hvem som skal betale den.
– Det skal være en avgift på avfall. Men vi vil legge avgiften et annet sted.
Vil redusere søppelmengden
Med en avgift «tidligere i verdikjeden» sikter opposisjonspartiene til produksjon og salg. En slik avgift er ifølge opposisjonspartiene ment å stimulere til reduksjon i mengden avfall.
– Det viktigste med dette er å redusere den totale søppelmengden. Da må vi legge avgiften på for eksempel produsentene eller de som selger fossil plast, sier SVs Lars Haltbrekken.
– Da blir fossil plast dyrere, og bruken går ned, sier han.
Eide avviser Rotevatns argumentasjon om at et slikt unntak vil være urettferdig overfor andre industrier. Han mener avfallshåndtering bør ses på som en samfunnstjeneste.
– Vi mener de reelle forurenserne er de som skaper avfallet.
Tvil om lønnsomhet
Avfallsforbrenning har tidligere ikke vært underlagt CO2-avgift i Norge. Avgiften ble innført i statsbudsjettet for 2021 med en avgiftssats på 149 kroner per tonn.
I regjeringens klimaplan konkluderes det med at en CO2-pris på 2.000 kroner per tonn vil bidra til å gjøre karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegg mer attraktivt økonomisk, men at en slik avgift alene trolig ikke vil være tilstrekkelig til å gjøre karbonfangst lønnsomt.
(©NTB)
