Sentralbanken rører som ventet ikke styringsrenta i denne omgang, men understreker at den mest sannsynlig blir satt opp før året er omme.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenta mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i forbindelse med offentliggjøringen av rentebeslutningen torsdag formiddag.

Det var på forhånd ventet at sentralbanken ville holde styringsrenta uendret. Styringsrenta har vært null siden 7. mai i fjor. Rentekomiteen til Norges Bank har kommet til at styringsrenta skal holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

Fremdeles usikkerhet

Komiteen mener det er behov for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er fremdeles usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenta gradvis fra dagens nivå, understreker sentralbanken.

Den økonomiske utviklingen så langt i år har langt på vei vært i tråd med anslagene i Pengepolitisk rapport 1/21 fra mars. Norges Bank antar at veksten i fastlandsøkonomien vil begynne å ta seg opp i andre halvår i år, og at den er tilbake på nivået fra før pandemien i tredje kvartal.

Den første renteøkningen vil trolig finne sted i desember, men det kan også komme allerede i september. Den oppdaterte rentebanen tilsier likevel at rentenivået i Norge kommer til å ligge svært lavt også de kommende årene, og at styringsrenta først i 2025 vil nærme seg 1,5 prosent.

Smittevern bremser

Rentekomiteen poengterer i sin begrunnelse at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp siden i fjor vår, men de siste månedene har strengere smittevern bremset oppgangen, og antall permitterte har økt.

– I det siste har smitten avtatt igjen. Første trinn i regjeringens plan for gjenåpning av samfunnet er iverksatt, og det er utsikter til at store deler av den voksne befolkningen i Norge vil være vaksinert innen utgangen av sommeren. Det tilsier at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp gjennom året, heter det i begrunnelsen.

Komiteen la vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer, noe som reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Moderat lønnsutvikling i år kommer dessuten til å bremse prisveksten, som så langt ligger litt over målet.

Advarer mot ubalanser

Det lave rentenivået setter imidlertid sitt tydelige preg på boligmarkedet, i form av et økende prispress oppover. Boligprisene har steget markert siden i fjor vår, understreker komiteen, som advarer mot at en lang periode med lave renter kan føre til overdreven pris- og gjeldsvekst og dermed økt fare for at det bygger seg opp finansielle ubalanser.

Eiendomsmeglerne mener derimot det er liten grunn til å bekymre seg for fortsatt boligprisvekst.

– Nå kan vi slå fast at renteeffekten er tatt ut i boligmarkedet. Pristoppen er nådd i Oslo, og det er bare et spørsmål om tid før pristoppen er nådd nasjonalt. Når samfunnet gjenåpnes, vil nye forbruksmuligheter og høyere renter reversere priseffektene i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund