En ny folketelling i Kina viser at landet har 1,41 milliarder innbyggere. Folketallet øker fortsatt, men veksten avtar.

Færre par får barn, noe som legger press på et aldrende samfunn med nedgang i arbeidsstyrken, viser resultatet fra folketellingen som ble lagt fram av kinesiske myndigheter tirsdag.

Kina foretar folketellinger hvert tiende år. Denne siste tellingen ble gjennomført i fjor og viser at landets innbyggertall har steget med 5,4 prosent siden forrige telling, en økning på 72 millioner mennesker.

Det gir et årlig gjennomsnitt i veksten på 0,53 prosent, noe som er 0,04 prosent lavere enn i forrige tiårsperiode. Det er den mest saktegående veksten siden 1960-tallet.

Når det gjelder kjønnsbalansen, er det 105 menn for 100 kvinner. Sagt med andre tall: Kina har nå 33 millioner flere menn enn kvinner.

For få fødsler

Etter flere tiår med den såkalte ettbarnspolitikken fra 1980 for å begrense befolkningsøkningen, tillot myndighetene fra 2016 at familier kunne få ha to barn. Endringen var knyttet til bekymringer rundt nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder.

– Justeringen i Kinas fødselspolitikk har ført til positive resultater, sa det statistiske sentralbyråets sjef Ning Jizhe da tallene ble lagt fram tirsdag.

Men resultatet av oppmykningen i familiepolitikken lar vente på seg, ettersom den ventede babyboomen ennå ikke har slått inn. Folk venter med å få barn fordi det er dyrt, folk har liten plass å bo på, og mødre diskrimineres i yrkeslivet, ifølge AP.

Bekymringen nå er at antall folk i yrkesaktiv alder faller for raskt, noe som kan påvirke landets økonomiske utvikling.

Flere eldre

Antall mennesker i alderen mellom 15 og 59 år har falt nesten 7 prosentpoeng siden forrige folketelling for ti år siden, mens det i samme periode var en økning på mer enn 5 prosentpoeng for folk over 60 år. 18,7 prosent av befolkningen er 60 år eller eldre.

Nedgang i inngåtte ekteskap de siste årene har påvirket fødselstallene. Det har også økende kostnader. Dessuten utsetter eller unngår kvinner i større grad å bli gravide.

Koronapandemien har det siste året bidratt til nedgang i fødselsraten, ifølge Ning.

I koronaåret 2020 ble det registrert rundt 12 millioner fødsler. Det var en nedgang på 18 prosent fra 14,6 millioner fødsler året før, som var året med den laveste fødselsraten i landet siden 1949.

Gjennomsnittsfamilien består nå av 2,62 mennesker, ned fra 3,10 for ti år siden.

Urbanisering

Urbanisering er et tydelig tegn på endringer i det kinesiske samfunnet. Andelen som bor i urbane strøk steg med 236,4 millioner mennesker siste tiårsperiode, nesten 15 prosent mer enn ved forrige folketelling.

Over 63 prosent av befolkningen bor nå i urbane strøk.

Nesten 500 millioner innbyggere er registrert bosatt på steder der de ikke arbeider. Det er en situasjon som kan gjøre det vanskeligere for familier å få tilgang til skoler og helsevesen.

Kina gjennomfører folketellinger hvert tiår for å få oversikt over befolkningsvekst, flyttemønster og andre trender.

Fjorårets telling ble fullført i desember. Over 7 millioner frivillige bidro til innsamlingen av opplysningene. For første gang ble mye av informasjonen innhentet digitalt.

Mener folketallet faller

Men den USA-baserte akademikeren Yi Fuxian, som er seniorforsker i obstetrikk og gynekologi ved University of Wisconsin-Madison, mener at Kinas befolkningsanslag er for høyt og at folketallet begynte å falle i 2018.

– 2020-folketellingen er utarbeidet for å unngå et politisk jordskjelv, men kan føre til at Kinas økonomiske, sosiale, forsvars-, utenriks- og annen politikk fortsetter å bli basert på feil befolkningstall, sier Yi, som i en bok argumenterer mot Kinas tidligere ettbarnspolitikk.

Folketellingen var populært lesestoff i kinesiske sosiale medier tirsdag og fikk raskt over 120 millioner visninger. Noen klaget over at tallene ikke kunne være nøyaktige, mens andre viste til økende utfordringer og kostnader ved å stifte familie i dagens moderne Kina.

– Livet er ikke lett. Er det ikke bra for vanlige folk å kunne ta ansvar for samfunnet og seg selv ved å velge å utsette neste generasjon, spør en nettbruker.

Utfordringer

Folk i yrkesaktiv alder regnes i statistikken til å være mellom 15 og 59 år. Denne andelen falt til 894 millioner mennesker fra 2011, en nedgang på rundt 5 prosent.

Kinesiske myndigheter har begynt å diskutere om den offisielle pensjonsalderen bør økes fra 55 år for å øke andelen yrkesaktive.

Kina, sammen med Thailand og noen andre land i Asia der også befolkningen eldres raskt, står overfor det økonomer kaller en utfordring om hvorvidt landet rekker å bli rikt før befolkningen eldes. Noen analytikere advarer om at Kina kan stå overfor en demografisk tidsbombe.

– Vi er mer bekymret over rask nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen, sier Lu Jiehua, professor i befolkningsstudier ved Beijing-universitetet.

– Hvis befolkningen blir for gammel, blir det umulig å løse problemet ved hjelp av innvandring. Det må håndteres fra et tidlig tidspunkt, sier Lu.

(©NTB)