PFU mener fem aviser så vidt ikke brøt god presseskikk da de i august 2020 publiserte avisartikler om to AUF-kvinner som varslet mot Trond Giske.

De fem aktuelle avisene – Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen gikk fri etter en samlet vurdering. En samlet vurdering vil si at det var punkter som utløste kritikk fra utvalget.

Sakene som ble klaget inn, beskrev to AUF-kvinners fortelling om opplevelser med Giske, og de ble publisert i august 2020 rett før Trøndelag Arbeiderparti skulle velge ny leder. Politikeren lå i utgangspunktet godt an til å bli valgt, men trakk seg.

Flere av PFUs medlemmer ga under diskusjonen i møtet uttrykk for at de hellet mellom dette og å gi de aktuelle avisene kritikk. Blant dem var nestleder Stein Bjøntegård.

– Vi får sette litt anførselstegn rundt det der med frikjent, fordi jeg syns ikke dette er perfekt, altså, sa han i møtet.

Dette var utvalget enig i, og kritikken var på enkelte punkter ganske kraftig, men ikke kraftig nok til fellelse. Blant annet ble det trukket fram at kildegrunnlaget er noe tynt, og at avisene kunne synliggjort noe mer av kildematerialet, også det som er til klagers fordel. De var også kritisk til enkelte konstaterende formulering særlig i tittel og ingress.

Giske: Uforståelig

«Avisene publiserer alvorlige anklager om faktiske forhold som ikke dokumenteres, anklager som er til stor skade for meg og familien. Publiseringen i alle Schibsteds regionaviser forsterker skaden», skriver Giske i sin PFU-klage.

Han mente at publiseringene bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Punktet krever at mediene skal være kildekritiske, ha kildebredde og kontrollere at opplysninger er korrekte.

Trond Giske, som selv var til stede på møtet, sier til NTB at han syns det er helt uforståelig at avisene går fri.

– Utvalgsmedlemmene sier at det er manglende dokumentasjon, tynt kildegrunnlag, manglende forbehold. Likevel mener man at det er innenfor norsk presseskikk, sier han, som mener det betyr at det er lagt en ny og lavere standard for norsk presse.

– Her ligger jo lista for framtidige anklager, legger han til.

Den tidligere stortingspolitikeren mener diskusjonen i PFU viser at artiklene var under standarden som forventes, og at avgjørelsen dermed blir uforståelig. Han mener dette aktualiserer debatten om et medieombud.

– Selvdømmeordningen fungerer åpenbart ikke når man mener at dårlig journalistikk er innafor.

Husby: Viktig uttalelse

De fem avisene som er klaget inn, svarte samlet på Trond Giskes klage. De avviser brudd på god presseskikk, og trekker fram at sakene inneholder to åpne kilder som forteller om sine opplevelser med Giske.

Adressa-redaktør Kirsti Husby sier at de er veldig fornøye med at utvalget var tydelige på at dette var to viktige historier å fortelle.

– Vi er også glade for at utvalget konkluderte med at avisene ikke har brutt god presseskikk. For alle som jobber med maktkritisk journalistikk, og ønsker å si fra om maktovergrep, er denne uttalelsen utrolig viktig, sier hun.

Husby legger til Adresseavisen tar med seg at utvalget stiller kritiske spørsmål til graden av forbehold og kildegrunnlag i én av sakene.

– Dette tar vi selvfølgelig med oss som læring, sier hun.

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen sier til NTB at det er ganske nytt å skrive om denne typen anklager i Norge, og at det hele tiden gjøres erfaringer.

– Disse sakene hadde sin store styrke i at det var kilder som sto fram med navn og bilder og konkrete anklager – i motsetning til en del andre saker. Utvalget bekrefter også at dette styrker sakene veldig, sier hun.

PFU-lederen avviser behov for medieombud

– Jeg skjønner at Giske er skuffet over utfallet. Han hørte på diskusjonen, og dette er ikke noe carte blanche for mediene som er klagd inn, sier PFU-leder Anne Weider Aasen til NTB.

Weider Aasen mener at selvdømmeordningen for mediene i Norge fungerer bra.

– Jeg vil advare politikere mot å rope på medieombud ut fra hvordan en sak der de selv har vært klager i PFU, har gått.

– For det første mener jeg det ikke bør være påkrevet, og en diskusjon om et medieombud bør gå helt uavhengig av denne saken.