Det siste døgnet er det registrert 8.477 koronasmittede i Norge. Det er 3.189 flere enn samme dag i forrige uke.
I alt har 504.789 personer nå testet positivt for korona i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Det skjer knapt to år etter at det første smittetilfellet i landet ble registrert 26. februar 2020.
Den siste uken er det blitt satt tre nye smitterekorder. Den foreløpige toppen kom lørdag, da 12.360 nye tilfeller ble registrert.
De siste sju dagene er det i snitt registrert 9.229 koronasmittede per dag.
Tilsvarende snitt for sju dager siden lå på 6.145, så trenden er stigende.
Lørdag var 228 koronapasienter innlagt på sykehus. Det var 24 færre enn dagen før.
79 av pasientene ligger på intensivavdeling, og av dem får 55 respiratorbehandling. Det er én flere på intensiv og tre færre på respirator sammenlignet med dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt.
Til sammen er 1.381 koronasmittede personer døde i Norge siden mars 2020, viser foreløpige tall.
Gjenåpning ble til nye tiltak
Etter at Norge feiret gjenåpningen i fjor høst, ble det igjen strenge smitteverntiltak før jul da deltavarianten av viruset skapte press på sykehusene samtidig som den mer smittsomme omikronvarianten kom.
Det er omikronvarianten som får skylden for den voldsomme veksten i smittetallene vi har sett i januar.
Helsemyndighetene mener imidlertid at risikoen for å bli alvorlig syk av omikronvarianten er langt mindre enn med deltavarianten og det er usikkert hvor stort press smittebølgen vi nå er inne i vil legge på sykehusene.
Topp i februar
Ifølge Folkehelseinstituttet vil vi få presset på sykehusene nå en topp i februar.
– Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar – mars. Mange hundre tusen vil bli smittet. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den, skriver FHI i sin siste risikovurdering.
Der oppsummeres det at det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen.
– Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes. Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien – med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig, skriver FHI.
