Russlands gasskutt til Europa har sendt EU på frierferd til Aserbajdsjan og Saudi-Arabia. Demokratiekspert advarer mot å erstatte én avhengighet med en annen.

Det er ikke bare Norge EU henvender seg i den desperate jakten etter mer olje og gass. Også en rekke autoritære stater er i ferd med å inngå nye energiavtaler med unionen.

Tirsdag denne uken var EU-president Charles Michel på besøk i oljerike Saudi-Arabia. Her møtte han blant annet kronprins Mohammed bin Salman, som er anklaget for å ha beordret drapet på regimekritikeren og journalisten Jamal Khashoggi

EUs energikommissær Kadri Simson har på sin side planer om å gjenoppta energidialogen med Aserbajdsjan de kommende ukene, sa hun på et krisemøte i Brussel forrige uke. Aserbajdsjan har stor olje- og gassrikdom, men sliter med utbredt korrupsjon og styres av den diktatoriske Alijev-familien.

Tar til gatene

Demokratiekspert Sam van der Staak advarer EU mot nok en gang å lene seg på land med tvilsomme styresett. Russland var lenge den største gasseksportøren til Europa, men president Vladimir Putin har sakte, men sikkert skrudd til gasskranen etter invasjonen av Ukraina.

– Vi må ikke gjenta den samme feilen, sier van der Staak, som er tilknyttet den Stockholm-baserte organisasjonen International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA), til NTB.

– Hvis vi tar forhastede beslutninger om å inngå avtaler med udemokratiske land som Aserbajdsjan og Saudi-Arabia fordi vi frykter protester i gatene, så kommer vi til å få samme problem som med Russland, sier han.

Innbyggere i flere europeiske land har den siste tiden protestert mot høye strøm- og matvarepriser. I Praha demonstrerte titusener mot Tsjekkias regjering for et par uker siden.

Populære populister

Sam van der Staak mener det er for tidlig å rope varsku og maner europeiske ledere til å beholde roen.

– Jeg tror mange folk innser at det er gode grunner til at strømprisene øker, og at det ikke skyldes deres egne regjeringer, men snarere Russland, sier han.

Ifølge demokratieksperten kan misnøyen som ligger bak energiopprørene også forklare veksten blant populistiske partier i Europa. I Sverige gjorde nylig høyrepopulistiske Sverigedemokraterna et brakvalg, mens det er ventet at ytre høyre-partiet Italias Brødre vil stikke av med seieren i parlamentsvalget i Italia.

– Store samfunnsgrupper tenker at myndighetene ikke lenger kan løse problemene deres, sier van der Staak, som ikke overraskende mener motgiften er mer demokrati.

– Problemet i våre demokratier er at vi har politikere som ikke håndterer gjengkriminaliteten i Sverige eller de økende energiprisene i Europa. Hvis ikke vi klarer det, vil populismen bare fortsette å øke. Det er her vi må investere, sier han.

Demokratiet svekkes

Demokratiet står svakere i Europa nå enn for ti år siden, konkluderer van der Staak. Men også EU sliter med demokratisk underskudd. EU-institusjonene har benyttet enhver krise de siste årene til å bevilge seg selv mer makt, påpeker van der Staak, og peker blant annet på koronakrisen og krigen i Ukraina.

– Det er positivt for alle som tenker at EU er stedet der man finner løsninger på globale problemer, men EU er bare så sterkt som sine egne medlemsland, advarer han.

Van der Staak tror demokratiutvikling vil stå sentralt når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen taler til EU-parlamentet onsdag.

– Mange av Europas kriser springer ut av mangelen på demokrati. Derfor trenger vi et system der folk kan komme sammen og diskutere seg fram til kompromisser.

(©NTB)