Kunstig intelligens finner fritt sin vei inn i mobilen, støvsugeren, den førerløse bilen eller i medisinsk diagnostikk uten at bruken er regulert.
Tilhengerne av kunstig intelligens mener teknologien vil revolusjonere vår hverdag. Kritikerne vil ikke la maskiner ta beslutninger som endrer folks liv.
Den britiske ordboken Oxford English Dictionary definerer kunstig intelligens som «utviklingen av datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, som å tolke synsinntrykk, talegjenkjenning, ta avgjørelser og oversette mellom språk».
Nettgigantene vet alt om deg
Globale nettsteder med avanserte søkemotorer som Google, YouTube, Amazon og Netflix benytter alle kunstig intelligens for å kjenne deg bedre og tilby deg relevant reklame. Når Siri eller Alexa blir bedre etter hvert som du bruker tjenesten, er det fordi stemmegjenkjenningstjenestene bruker kunstig intelligens.
Politikere både i Europa og USA er bekymret over den raske utviklingen. EU legger opp til å innføre reguleringer på bruk av kunstig intelligens i løpet av 2023. I USA er et første utkast til lovforslag presentert, mens Canada også vurderer å innføre reguleringer. Kinas bruk av biometriske data, ansiktsgjenkjenning og annen teknologi til å lage et effektivt overvåkingssystem har vært langt framme i debatten om reguleringer.
Frykter totalitære strukturer
Danske Gry Hasselbalch er akademiker og rådgiver for EU i spørsmål om kunstig intelligens. Hun hevder at Vesten står i fare for å skape «totalitære strukturer».
– Uansett fordeler er det en stor fare for å skape slike strukturer, sier Hasselbalch til nyhetsbyrået AFP.
Vil temme teknologi som påvirker rettigheter
Men før lovmakerne kan regulere kunstig intelligens, må de definere hva som skal reguleres. Suresh Venkatasubramanian er medforfatter til det amerikanske lovutkastet. Han sammenligner det å definere kunstig intelligens med et «mug game», et spill det framstår som idiotisk å spille fordi du er nødt til å tape.
– All teknologi som påvirker rettighetene til folk, må være inkludert i lovgivningen, tvitrer Venkatasubramanian.
Persondata ble gull verdt
EU går grundig til verks. Terskelen for hva som regnes inn under kunstig intelligens, er lagt så lavt at den nær sagt omfatter alle automatiserte datasystemer, ifølge eksperter AFP har snakket med.
Bruken av begrepet kunstig intelligens har forandret seg over tid. I mange tiår handlet det om å forsøke å lage maskiner som simulerer menneskelig tanke. Tidlig på 2000-tallet ble bevilgningene til denne forskningen mindre, og det ble veldig stille rundt utviklingen av kunstig intelligens.
Den kom først tilbake da gigantene i Silicon Valley fant et nytt vidundermiddel til å håndtere tallknusing, analyse av stordata og utstrakt bruk av algoritmer. De enorme datamengdene nettgigantene hadde hentet fra sine kunder, skulle vise seg å være gull verdt.
Google kjenner deg bedre enn din mor
Den nye automatiseringen lot Google, Netflix og Amazon nå sine brukere med annonser og innhold unikt og håndplukket av maskinene. Selskapene vet nesten alt hva du gjør på nettet, hvilke sykdommer du søker informasjon om og hvilke handlingsmønstre som gjør deg mottakelig for reklame fra hvilke annonsører. Forretningsmodellen gir svimlende inntekter til gigantene på nettet.
– Kunstig intelligens var en måte for selskapene å dra nytte av overvåkingsdataene og å tilsløre hva de gjorde med dem, sier den tidligere Google-ansatte Meredith Whittaker. Han er en av grunnleggerne av Kunstig intelligensinstituttet ved New York University.
Vil forby biometrisk overvåking
USA og Europa har valgt ulike veier fram mot regulering av kunstig intelligens. EUs lovforslag er på over 100 sider. EU vil ha et forbud mot høyrisikoteknologi som blant annet den kinesiske stat benytter til sin biometriske overvåking av egen befolkning.
EU vil også drastisk kutte bruk av kunstig intelligens i grensekontroll, politi og justisvesen.
– Noen teknologier blir for på kant med fundamentale rettigheter, sier EU-rådgiver Gry Hasselbalch til AFP.
Det amerikanske utkastet er langt vagere enn EU-forslaget og baserer seg på eksisterende amerikansk lovgivning. Eksperter omtaler det som et knippe prinsipper innrammet i aspirerende språk. Ett eksempel: «… du skal beskyttes mot farlige eller ineffektive systemer».
Ekspertene tror ikke på noen ny dedikert amerikansk lovgivning før etter valget i 2024. Den sittende Kongressen vil ikke være i stand til å enes om reguleringer, er vurderingen.
Kan bli brukt til farlig desinformasjon
Gary Marcus fra New York University frykter at den kunstige intelligensen kan bli brukt til å lage farlig desinformasjon.
– Vi trenger desperat reguleringer av kunstig intelligens, sier Marcus til AFP.
Det er gått to år siden Solberg-regjeringen la fram en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Den tar til orde for en digitalisering der systemene skal bygge på etiske prinsipper, respekt for menneskerettigheter, integritet og personvern.
Daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) la vekt på at Norge har gode forutsetninger for å kunne lykkes med kunstig intelligens.
– For å lykkes med kunstig intelligens i Norge må vi ha et KI-vennlig regelverk, tilgang til data, sikre mobil- og bredbåndsnett, nok regnekraft og god tilgang til norske og samiske språkressurser. I strategien har vi flere tiltak som bidrar til dette, uttalte Astrup da han la fram strategien.
(©NTB)
