Lakseskatten vil kunne sette investeringer og arbeidsplasser i spill, åpne for søksmål og skattetilpasning, mener oppdrettsnæringen og NHO.
Oppdrettsnæringen har tatt kraftig til motmæle helt siden kunngjøringen om grunnrenteskatt på havbruk kom i fjor høst. Selv om forslaget ble noe moderert i vår, har motstanderne ikke gitt opp kampen.
Mandag holdt finanskomiteen på Stortinget åpen høring om saken.
– Vi har ett hovedbudskap: Lovforslaget bør sendes tilbake til regjeringen for ytterligere utredning. Og vi anmoder om å utsette skatten til 2024, sa NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.
Skatten trådte i kraft fra nyttår, men det var uklart hvordan den skulle innrettes. Rett før påske kom regjeringen med et oppdatert forslag, som nå er til behandling i Stortinget.
Vil se på flere varianter
Flere av finanspolitikerne spurte NHO om hva det er man egentlig ønsker svar på.
– Hva savnes det utredning på? Hvis det er færøysk modell, så har det vært utredet i flere omganger. Hva er svakt ved de utredningene som har vært, spurte SVs Kari Elisabeth Kaski.
Hauglie mente det kan være en god idé å se på varianter av den færøyske modellen eller en annen overskuddsbasert ordning.
– Det er viktig å ta et skritt tilbake for å sette seg ned med næringen og finne en omforent løsning, sa Hauglie. Hun understreket at for næringen er det viktig om Stortinget kan samles om et bredt forlik slik at man slipper usikkerhet og uforutsigbarhet framover.
– Mangler forståelse for næringen
Sjømat Norge mente regjeringen grunnleggende mangler forståelse for hvordan verdikjeden og oppdrettsnæringen fungerer. Det handler ikke om at næringen ikke vil betale mer i skatt, men at modellen ikke vil fungere, mener interesseorganisasjonen.
– Det handler om hva slags skattetrykk vi tåler. Det er forskjell på å produsere fisk langs en verdikjede og bruke opp oljen fra Nordsjøen. Olje kan ikke dø av virus, og oljen kan ikke flyttes, sa styremedlem Line Ellingsen.
Målet med forslaget er å skattlegge oppdrettet som foregår i merdene, ikke aktiviteter på land som bearbeiding av fisken. Men det har Sjømatbedriftene lite tro på.
– Grunnrenteskatt vil gi enorme muligheter for å drive finansakrobatikk og spekulasjoner for å sørge for at mest mulig av kostnadene går inn i skattesonen og mest mulig at inntektene går ut. Denne modellen åpner for akkurat det, sa administrerende direktør Robert Eriksson.
Regjeringen har foreslått et bunnfradrag på 70 millioner kroner for å skjerme de små og mellomstore selskapene. Men dette vil bare føre til rettslige etterspill ettersom selskapene forsøker å tilpasse seg, mener Eriksson.
Kystkommunene: Må konsekvensutrede
Også Nettverk fjord- og kystkommuner, som representerer et 80-talls kommuner, mener at det fortsatt mangler kunnskap om hva skattleggingen vil bety for arbeidsplasser langs kysten.
– Vi har vært, og er fortsatt, kritisk til at forslaget ikke har vært konsekvensutredet godt nok. Det er fortsatt usikkert hvordan skatten vil fungere i praksis, sa daglig leder Bernt Lind-Aaby.
LO var i hovedsak fornøyd med regjeringens forslag. Men også de er bekymret for meldingene om at 35–40 milliarder kroner i investeringer er satt på vent.
– Dette er en næring som går fra fiskeegg til filet, det lar seg ikke lett dele i skatteobjekter. Vi må følge næringen nøye. Hvis det viser seg at investeringer eller arbeidsplasser rammes, må justeringer vurderes, sa LOs Terje Olsson.
(©NTB)
