Streikeviljen er på topp, og kassa til LO er stor nok til å tåle en lengre konflikt, sier LO-lederen. NHO er bekymret over tapene norske bedrifter lider.
– Jeg tror LO-medlemmene har råd til å streike nå. Vi registrerer at kamplysten er stor, og det er veldig bra, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Hun tror de fagorganiserte er innstilt på å slåss for prinsippene om en økning i reallønn etter at LO søndag brøt forhandlingene med NHO og gikk ut i sin første streik på 23 år. Det er første gang siden krigen det er streik i en mellomoppgjør.
Hos arbeidsgiverne i NHO håper derimot direktør Ole Erik Almlid at streiken raskt vil ta slutt. Han er bekymret over at norske bedrifter vil tape mye ved en lang arbeidskonflikt.
– Fra vår side er det et ønske om at dette skal ta kortest mulig tid, men at vi kanskje må forberede oss på at det vil gå noe tid, sier Almlid til NTB.
– Millioner går tapt hver time nå, og dette vil øke i takt med at flere blir tatt ut i streiken, sier NHO-sjefen videre.
På byggeplass
Omgitt av fagorganiserte bygningsarbeidere i det nye regjeringskvartalet møtte LO-lederen noen av dem som først var blitt tatt ut i arbeidskonflikten med NHO mandag. Der vil arbeidet med å gjenreise statens bygninger stanse opp etter at om lag 40 fagorganiserte fra entreprenøren Skanska var blitt tatt ut i streiken.
Peggy Hessen Følsvik ble møtt med jubel og begeistrede tilrop fra de aller første streikevaktene da hun oppsøkte arbeidsplassen et steinkast fra LO-bygningen på Youngstorget mandag formiddag.
– Konsekvensen av at vi streiker, er at det blir stopp i produksjonen her i det nye regjeringskvartalet. Men vi synes det er viktig at vi streiker nå. Går dette gjennom, er dette det tredje året vi taper kjøpekraft, så det går ikke lenger, sier hovedtillitsvalgt Geir Olsen i Skanska bygg til NTB.
Harde fronter
Detaljer om skissen fra riksmekler Mats Ruland var mandag formiddag blitt kjent, til tross for en lovpålagt taushetsplikt blant dem som deltar i slike forhandlinger. LO og NHO har også helt ulike oppfatninger om den lekkede skissen fra riksmekleren faktisk vil medføre en økning i reallønnen til folk flest.
Ifølge flere medier skal den ha gått ut på et sentralt tillegg til alle på 1,9 prosent, et overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent og et lokalt lønnstillegg, såkalt lønnsglidning, på 1,9 prosent. Dette ville til sammen gitt en lønnsøkning på 5,2 prosent.
Det skal særlig være de lavest lønnede som ikke klarer å få gjennomslag for økt lønn når de skal forhandle med arbeidsgivere lokalt, og det er grunnen til at LO i stedet vil ha mer penger i den sentrale potten.
Rasende over lekkasje
Peggy Hessen Følsvik var mandag rasende over at innholdet i skissen var blitt kjent, og hun ville ikke kommentere innholdet
– Vi har ingen interesse av å lekke denne skissen, og jeg ser at innholdet er brukt inn i argumentasjonen. Riksmekleren var veldig tydelig på at det å lekke fra meklingen faktisk er straffbart, sier LO-lederen.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier han synes det er forferdelig at det har skjedd brudd på taushetsplikten i forhandlingene.
– Etter at LO gikk ut og sa at meklingen ikke medførte økt kjøpekraft, så hadde vi behov for å si at det var økt kjøpekraft i den skissen. Ut over det har ikke vi sagt noe, sier Almlid til NTB.
Ulik lønnsevne
– Hvis det er behov for etterforskning, så greit. Nå må partene være ansvarlige. Vi kan ikke eskalere en konflikt med å stå og rope. Senk pulsen og hev blikket. Vi skal ut av denne konflikten på et tidspunkt. Da skal vi passe på å ha gode relasjoner, sier NHO-sjefen.
Mandag ble arbeidsgiverorganisasjonen nedringt av bekymrede medlemmer som måtte ha råd og veiledning for hvordan de kan håndtere streiken.
– Jeg synes det er forferdelig beklagelig at vi står i en streik. Det er en helt unødvendig streik. NHO måtte gå mange runder før vi sa ja til riksmeklerens skisse. Det var veldig overraskende at LO sa nei, men nå er vi her, og vi vil ikke gjøre dette verre. Så jeg oppfordrer alle parter, alle involverte, til å senke pulsen, sier Almlid til NTB.
– Vi må se framover og hva bedriftene sier. Det er ganske ulik lønnsevne i bedriftene, og flertallet sier nå at de ser mørkere på framtiden, sier Almlid.
(©NTB)
