Høye strømpriser og rente bidrar til en kraftig kostnadsøkning, som sender mange bedrifter over kanten. Antall konkurser steg med 40 prosent i første kvartal.
– Det er ikke unaturlig at det kommer en økning i konkurstallene nå. Bedriftene klarte å redusere kostnadene sine kraftig under pandemien, og blir nå møtt av en bred og kraftig kostnadsøkning, sier analytiker Brit Elise Melhus i Dun & Bradstreet til NTB.
I første kvartal i år ble det registrert 1.317 konkursåpninger – 40 prosent flere enn i samme kvartal i fjor. Det er ikke blitt registrert en like kraftig kvartalsvis økning siden 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Konkursene fordeler seg over hele landet. Den største prosentvise økningen finner vi i Nordland og i Vestland fylke, med henholdsvis 69 og 57 prosent flere konkurser.
MelhusŽ tall for første kvartal i år, viser en tilsvarende utvikling. Antall konkurser økte med 39,6 prosent. I mars alene steg konkurstallene med 36,9 prosent, ifølge kvartalsrapporten Dun & Bradstreet.
– Høye strømpriser og økt rente er nok medvirkende årsak til denne utviklingen, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.
Bred kostnadsøkning
Han poengterer overfor NTB at konkurstallene ikke er spesielt høye i et nærhistorisk perspektiv, selv om vi opplever en kraftig økning akkurat nå. Næringslivet opplevde et nesten like stort fall i antallet konkurser våren 2020, da landet var nedstengt og Solberg-regjeringen delte rundhåndet ut støttekroner til bedrifter og bransjer.
Etter å ha ligget lavt i noen år, er omfanget av konkurser nå omtrent tilbake på samme nivå som før pandemien, konkluderer både SSB og Dun & Bradstreet.
– Vi ser en økning særlig i bygg og anlegg med 38 prosent, samt varehandelen med hele 67 prosent. Det er ofte små foretak med bare tre-fire ansatte. Samtidig ser vi en kraftig nedgang i igangsetting av nye boliger og en nedadgående trend i omsetningsvolumet til detaljhandelen, forklarer Fjærli om noen av årsakene.
Melhus understreker på sin side at det ikke er økte strømpriser og den siste tidens høye inflasjon alene som sender bedrifter over kanten. Kostnadsøkningen er bredt fordelt og ligger blant annet i dyrere innsatsfaktorer fra utlandet, hvor også den svake kronekursen spiller en viktig rolle.
Holdt i live av statsstøtte
– Svak kronekurs er kjærkomment for dem som lever av å eksportere varene sine, men surt for dem som må importere. Det gjelder typisk elektronikk. Det er klart at de som er avhengig av import for å selge, får føle dette, supplerer Fjærli.
Dessuten har mange bedrifter og næringer nytt godt av rause støtteordninger under koronapandemien. Statlige støttekroner har trolig holdt liv i bedrifter som ville gått under uansett.
– Blant annet ser vi en økning i hotell- og restaurantbransjen som kanskje kommer senere enn den ellers ville ha gjort, sier Melhus.
– Konkurser rammer vanligvis foretak som har slitt lenge. Det vi ser når er nok en opphenting fra før pandemiene. Det er nok en del foretak som er blitt holdt i live av diverse offentlige hjelpetiltak som nå går konkurs, sier Fjærli.
Nesten 1.100 konkurser var foretakskonkurser, 318 flere enn i samme periode i fjor. Også her var en stor andel innenfor bygge- og anlegg, mens 20 prosent var innenfor varehandel og bilverksteder.
