Regjeringen lover en realvekst på mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner til kommuner og fylker neste år. Mesteparten spises imidlertid opp av økte kostnader.
– Det er viktig for oss å bringe kommunene og fylkeskommunene, og ikke minst innbyggerne, trygt gjennom tidene vi opplever nå, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.
Torsdag la han fram den såkalte kommuneproposisjonen. Den legger viktige føringer for hvor mye kommunene og fylkeskommunene får å rutte med neste år.
– Vi legger opp til mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner i vekst i frie inntekter. Men samtidig så ser vi at kostnadene til pensjon og demografiendringer øker. Det sistnevnte er noe mange setter i direkte sammenheng med økt antall flyktninger, men det handler også om andre endringer i befolkningssammensetningen, forklarer Gjelsvik.
KS: – Positivt
Også i årets reviderte budsjett har regjeringen økt bevilgningene. Regjeringen foreslår 3,2 milliarder kroner i økt rammetilskudd.
Av dette er 2,6 milliarder kroner kompensasjon for beregnet kostnadsvekst i år. Dermed gis det 600 millioner kroner ekstra utover dette. Av dette går blant annet 338 millioner kroner til å håndtere den økte strømmen av flyktninger fra Ukraina.
Kommunesektorens organisasjon (KS) er fornøyd.
– Det er positivt at regjeringen innfrir løftet om å kompensere for høyere lønns- og prisvekst så langt i år, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.
Satsing på psykisk helse og arbeidet med rus
For neste år ser regnestykket i kommuneproposisjonen slik ut:
* 5,6 – 5,9 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (dette består av tilskudd fra staten og skatteinntektene)
* 5,1 milliarder kroner av dette går anslagsvis til posten som er kalt «demografi og pensjon», som handler om befolkningsendringer og pensjonskostnader
* Dermed sitter kommunene i utgangspunktet igjen med et ekstra handlingsrom på mellom 500 og 800 millioner kroner neste år.
* Innenfor denne veksten ligger imidlertid en satsing på 150 millioner kroner til arbeidet med psykisk helse og rus i kommunene, men dette er ikke øremerket.
Kompenseres etter kommunereformen
Ytterligere to tall kompliserer dette noe:
Regjeringen legger opp til at 100 millioner kroner skal gå til å kompensere de kommunene som tapte på det nye inntektssystemet som ble innført forut for kommunereformen. 300 millioner skal gå til å kompensere fylkeskommunene som følge av omleggingen av inntektssystemet fra 2024.
– Når vi legger om på dette, vil noen havne i pluss og andre vil komme ut i minus. Men med de økningene vi har lagt inn, vil samtlige fylker få mer i 2024 enn i 2023 ut ifra foreløpige anslag, sier Gjelsvik.
Totalt går mellom 4,4 og 4,7 milliarder kroner av potten til kommunene, mens fylkeskommunene får 1,2 milliarder kroner. Tallene vil kunne bli justert i høst, men de foreløpige rammene kommer nå sånn at kommunene har noe å styre etter i sitt budsjettarbeid.
Laksemilliarder langs kysten
Selv om kommunene ikke nødvendigvis får veldig mye mer å rutte med neste år, vil et annet grep fra regjeringen gi ekstra inntekter langs kysten: Nemlig lakseskatten.
Gjelsvik understreker at det er vanskelig å beregne nøyaktige summer.
– Det har versert ulike tall på hvor stor skatten blir. Det avhenger veldig av hvor stor lønnsomhet det blir næringen. Det er jo en skatt på superprofitt, sier statsråden.
Regjeringens opprinnelige anslag for grunnrenteskatten på havbruk i fjor høst var på 3,5 milliarder kroner i året.
Nylig kom imidlertid Finansdepartementet med beregninger som viste at den kunne bli mye større, opp mot 17 milliarder kroner i år.
– Det er en viktig styrking av lokalsamfunn som stiller naturressursene sine til rådighet for næringen, sier Gjelsvik til NTB.
(©NTB)
