Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
13 juli 2023 08:59
Del på Facebook
Somaliere som er fordrevet av tørke, står i kø for fylle vann på kanner. FN fastslår at verden er langt unna for å oppnå bærekraftmålene, som blant annet går ut på å bekjempe klimaendringene og sikre folk tilgang på rent vann og sanitære forhold. Arkivfoto: Mohamed Sheikh Nor / AP / NTB
Somaliere som er fordrevet av tørke, står i kø for fylle vann på kanner. FN fastslår at verden er langt unna for å oppnå bærekraftmålene, som blant annet går ut på å bekjempe klimaendringene og sikre folk tilgang på rent vann og sanitære forhold. Arkivfoto: Mohamed Sheikh Nor / AP / NTB

FN fastslår at med dagens globale innsats vil 575 millioner mennesker fortsatt leve i ekstrem fattigdom og 84 millioner barn vil mangle skolegang i 2030.

FN har levert en ny og svært dyster rapport, som med all tydelighet viser at utviklingsmålene for 2030 vanskelig vil nås uten massiv global innsats.

Annonse
Annonse

Ekstrem fattigdom og mangel på skolegang vil være hverdagen til millioner av mennesker også de neste årene. Med dagens utvikling vil det også ta 286 år å nå likestilling mellom menn og kvinner, fastslår FN.

I 2015 vedtok verdens ledere 17 bærekraftmål og 169 delmål for å forbedre livet til verdens befolkning. Men innsatsen som er lagt ned til nå, vil langt fra være nok til å oppfylle målene.

Eksperter har sett på hvor langt man har kommet med måloppnåelse. Konklusjonen er dyster. 30 prosent av målene har man ikke sett noen bevegelse på i det hele tatt, og det dreier seg blant annet om nøkkelmålene som fattigdom, sult og klima.

På ville veier

Verden er på ville veier når det gjelder nær halvpartene av målene.

Bare 15 prosent av rundt 140 spesifikke mål som er evaluert, er på vei til å nås innen 2030.

– Sjokkerende nok er verden tilbake på sultnivåer som ikke er sett siden 2005, heter det i rapporten.

Rundt én av tre personer (2,3 milliarder) møtte moderat eller alvorlig matusikkerhet i 2021, og underernæring hos barn utgjør fortsatt en stor, global bekymring.

Omtrent 1,1 milliarder mennesker bor i dag i slumområder eller slumlignende forhold i byer, med to milliarder flere forventet i løpet av de neste 30 årene, heter det videre.

Pandemien var ødeleggende

Pandemien hadde en svært ødeleggende innvirkning på mange områder – ikke minst når det gjelder mulighet til utdanning.

Uten nye tiltak vil nå bare ett av seks land nå målet om universell tilgang til videregående opplæring innen 2030, og 84 millioner barn vil ikke gå på skole.

– Hvis ikke vi klarer å handle nå, kan 2030-målene bli et epitafium (gravtekst) for en verden som kunne ha vært, skriver FNs generalsekretær António Guterres i et forord til rapporten.

– Hvis man ikke klarer å gjøre fremskritt, betyr det at ulikhetene vil fortsette å øke, understreker Guterres.

Annonse
Annonse

Krig, klimaendringer og covid

FNs undergeneralsekretær for økonomiske og sosiale spørsmål, Li Junhua, fastslår at konflikter, deriblant krigen i Ukraina, klimaendringer, de langvarige ødeleggende økonomiske effektene av covid-19-pandemien, er noen av årsakene til at målene er blitt vanskelig å nå.

– Under pandemien så vi den største nedgangen i barnevaksinasjoner på 30 år. Man så også en økning i tuberkulose- og malariadødsfall, og læringstap i 80 % av de 104 landene som ble evaluert, skriver Li i en kommentar til rapporten.

Pandemien førte også at flere tiårs framgang med å redusere fattigdom ble satt tilbake. – Isteden fikk vi den største økningen i ulikhet mellom landene på 30 år, skriver han videre.

En vekker før toppmøte

Rapporten er ment som en vekker for verdensledere som samles på et FN-toppmøte 18.–19. september. Håpet er at stats- og regjeringssjefer skal bli enige om en redningsplan for å ta igjen det tapte og klare å oppfylle målene innen 2030.

– Det er bare sju år igjen for å oppfylle målene, som vi i dag er langt unna. Det er på tide å slå alarm, er budskapet i rapporten.

Guterres håper å få tilslutning til sitt forslag om en stimulanspakke på ytterligere 500 milliarder dollar per år for å sikre en bærekraftig utvikling innen 2030.

Rapporten vier også klimaendringene stor oppmerksomhet, og peker på viktigheten av å hindre at temperaturen stiger over den internasjonalt vedtatte terskelen på 1,5 grader celsius.

– Vi må forhindre de verste konsekvensene av klimakrisen, som nærmere seg raskt, heter det.

Noen lyspunkter

Til tross for at FN tegner et svært dystert bilde av utviklingen, trekker de også fram noen positive utviklingstrekk.

Spedbarnsdødeligheten falt med 12 prosent mellom 2015 og 2021, og innen 2030 forventes nesten 150 land å nå sine mål på dette området.

Internett-tilgangen har økt betydelig. I 2022 var 5,3 milliarder mennesker tilkoblet nettet. AIDS-relaterte dødsfall har falt med 52 prosent siden 2010.

Siden 2015 har også andelen av verdens befolkning med tilgang til trygt drikkevann eller sanitærforhold økt. Men likevel – til tross for fremgangen – hadde 2,2 milliarder mennesker fortsatt ikke tilgang til trygt drikkevann i 2022, og 419 millioner hadde ikke noe annet valg enn å gjøre fra seg i det fri.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om FNs bærekraftmål og Norge

• FNs bærekraftmål gjelder alle land i hele verden, også Norge

Bærekraftsmålrapporten viser at Norge har store utfordringer med å oppnå følgende mål: Utrydde sult, ansvarlig forbruk og produksjon, stoppe klimaendringene og livet på land.

• Et av problemene er at Norge ofte prioriterer å utnytte naturens ressurser, fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet (bærekraftmål 15).

• I tillegg eksporterer Norge mye olje og gass (bærekraftmål 13), kaster mye elektronisk utstyr (bærekraftmål 12) og spiser mye kjøtt, noe som gir høye metangassutslipp (bærekraftmål 2).

Kilde: FN-sambandet

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse