Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
22 september 2023 07:11
Del på Facebook
Masser er mange ganger blitt hentet opp eller flyttet rundt i Oslofjorden. Her fra arbeidet ved Aker brygge i 2007. Arkivfoto: Kyrre Lien / NTB
Masser er mange ganger blitt hentet opp eller flyttet rundt i Oslofjorden. Her fra arbeidet ved Aker brygge i 2007. Arkivfoto: Kyrre Lien / NTB

Rundt seks milliarder tonn sand og sedimenter hentes ut av verdens hav hvert år. FN advarer om ødeleggende belastninger på biologisk mangfold og kystsamfunn.

FNs miljøprogram (UNEP) har i høst lansert den første globale dataplattformen noensinne om sedimentutvinning i marine miljøer. Organisasjonen advarer om at omfanget av mudring vokser, med alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Marine sedimenter, som sand, grus og mineraler fra havbunnen, brukes til en rekke formål. FN fastslår at verdenssamfunnet er avhengig av sand som byggemateriale, for å lage alt fra skoler, sykehus og veier til vannkraftdammer, solcellepaneler og glass.

Dramatisk økning

Men utvinningsaktiviteten har vist en dramatisk økning, blant annet i Nord-Atlanteren, inkludert i Østersjøen og Nordsjøen. Utvinningen økte fra noen hundre tusen kubikkmeter årlig på begynnelsen av 1970-tallet til millioner på 1990-tallet, og hundrevis av millioner de siste årene, ifølge Det internasjonale havforskningsrådet.

Pascal Peduzzi, som leder UNEPs analysesenter GRID-Genève, mener omfanget av miljøpåvirkninger av mudring og andre aktiviteter er alarmerende.

Han peker på de negative følgene på så vel som vannkvalitet, støypåvirkning for sjøpattedyr og på det biologiske mangfoldet.

Kunstig intelligens

Den nye dataplattformen, Marine Sand Watch , bruker kunstig intelligens (KI) for å spore og overvåke mudringsaktiviteter av sand, leirer, silt, grus og stein i marine miljø over hele verden.

Det benyttes såkalte Automatic Identification System (AIS)-signaler for skip kombinert med KI for å identifisere operasjonene til mudringsfartøy, spesielt i Nordsjøen og langs østkysten av USA.

– Signalene som sendes ut fra fartøyene, viser bevegelsene til hvert skip på planeten, forteller Peduzzi til nyhetsbyrået AFP. Bruk av KI gjør det mulig å analysere den enorme mengden av data som samles inn.

Prosessen er fortsatt i startfasen, og så langt er det bare rundt 50 prosent av fartøyene som overvåkes.

50 milliarder tonn

Rundt 50 milliarder tonn sand og grus brukes av verdenssamfunnet hvert år. Mellom fire og åtte milliarder tonn stammer fra verdens hav og sjøer.

Annonse
Annonse

Sand spiller dessuten også en viktig miljørolle, blant annet for å beskytte kystsamfunnene mot stigende havnivåer.

FN har i dag ikke den hele oversikten, men Peduzzi sier det er klart at disse aktivitetene ikke bremser opp, men snarere pågår i enormt omfang.

Han advarer om at menneskelig aktivitet nærmer seg den naturlige påfyllingshastigheten på 10–16 milliarder tonn sediment som skylles ut i verdenshavene hvert år.

Ikke bærekraftig

Selv om vippepunktet ikke er nådd på globalt nivå, advarer FN om at det noen steder utvinnes mer og raskere enn det fylles på.

Nordsjøen, Sørøst-Asia og østkysten av USA er blant områdene med den mest intense marine mudringsaktiviteten.

Kina, etterfulgt av Nederland, USA og Belgia har de største mudringsflåtene, opplyser Arnaud Vander Velpen, fagekspert tilknyttet GRID-Genève.

Gigantiske støvsugere

Peduzzi beskriver utvinningsfartøyer som gigantiske støvsugere, som renser og svekker livet på havbunnen. Dette fører til at mikroorganismer forsvinner og at det biologiske mangfoldet trues.

FN håper at den nye plattformen vil føre til diskusjoner med bransjen og at bedrifter vil bli presset til å bevege seg i en mer miljøvennlig retning.

UNEP understreker at det er et presserende behov for bedre forvaltning av marine sandressurser. Dette gjelder også sjøgruvedrift. Organisasjonen peker på at det i dag er svært varierende praksis og regelverk globalt og tar til orde for at det må komme på plass internasjonale regler for mudringsteknikker.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse