Med koronapandemien friskt i minne hadde helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) én ting for øye da hun tirsdag dro til Brussel: Å få Norge inn i EUs nye helseunion.
– Norsk deltakelse i det europeiske helsesamarbeidet er veldig viktig for å redusere vår sårbarhet, både i og utenfor kriser. Dette er det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre en robust og forutsigbar norsk kriserespons og trygge den norske befolkningen, sier Kjerkol til NTB.
– Pandemien viste oss at vi må være med på det som handler om helseberedskap. Det blir for sårbart å stå alene, slår hun fast.
I EU-hovedstaden fikk hun et tre kvarter langt møte med EUs helsekommissær Stella Kyriakides.
Et godt møte, konstaterer helseministeren, som håper det vil skape fortgang i prosessen.
– Vi er ikke der ennå at vi har formelle forhandlinger ennå, men jeg opplever at prosessen går framover, sier hun til NTB.
Langdryg prosess
Norge har jobbet lenge for å få innpass i EUs helseunion, men framdriften har vært så som så, innrømmet Kjerkol overfor Stortinget i slutten av juni.
Nå er det opp til EU-landene å bli enige om et mandat. Først da kan de formelle forhandlingene starte, ifølge Kjerkol.
– Når kan det skje?
– Vi jobber med å levere det som etterspørres, sånn at dette kan gå fortest mulig. Men dette er langtekkelige prosesser, sier Kjerkol.
Overfor Kyriakides hadde hun et klart budskap: Norge ønsker å være med i helseunionen på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.
– På like vilkår – betyr det at Norge også skal ha en plass ved bordet når beslutninger tas?
– Det ville absolutt være det beste. Men vi har jo ikke startet reelle forhandlinger ennå, så vi vet ikke hva utfallet blir, sier Kjerkol.
Hva prislappen blir for å være med i helseunionen, er foreløpig ukjent.
Rekordfart
Koronapandemien er bakteppet for saken. Høsten 2020, da store deler av Europa var stengt ned, lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ideen om en helseunion.
Samtidig opplevde Norge at vår tilgang på vaksiner helt og holdent var avhengig av at vi ble inkludert i EUs innkjøpsstrategier.
Siden har ting skjedd i rekordfart i EU-målestokk: Allerede sommeren 2022 var helseunionen en realitet, med et kraftig styrket regelverk på flere områder.
I tillegg har EU opprettet et eget generaldirektorat, tilsvarende et norsk departement, for kriseberedskap – HERA.
HERA skal sørge for at medisinske mottiltak blir skaffet til veie når en krise oppstår. Det kan dreie seg om både legemidler, vaksiner og beskyttelsesutstyr.
Trenger egen avtale
Dette ønsker altså Norge å bli en del av. Men da trengs det en egen avtale med EU.
Norge deltar allerede i EUs helseprogram EU4Health som har banet vei for helseunionen.
– Avtalen med EU vil være bredere enn kun HERA-samarbeidet om tilgang til medisinske mottiltak. Vi trenger å være innenfor alle deler av EUs styrkede helseberedskap, herunder systemer for informasjonsutveksling og situasjonsvurderinger, møtefora og lignende, sier Kjerkol.
Også mer samarbeid rundt faglig utvikling i helsetjenestene og styrking av europeisk helseindustri er viktig, understreker hun.
Treg framdrift
Tirsdagens møte var egentlig planlagt i juni, men ble utsatt av EU.
En teknisk knute er at utgiftene til HERA betales av EUs medlemsland over EU-budsjettet. Dersom Norge skal bli med, må vi også betale. Spørsmålet er hvordan det skal skje.
I tillegg har EU vedtatt fem rettsakter rundt helseberedskap. Tre av dem er EØS-relevante, blant annet et nytt regelverk for grensekryssende helsetrusler.
(©NTB)
