Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
29 oktober 2023 10:57
Del på Facebook
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i Høyesterett da rettsoppgjøret med Nei EU om ACER-saken startet 5. september. Foto: Frederik Ringnes / NTB
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i Høyesterett da rettsoppgjøret med Nei EU om ACER-saken startet 5. september. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Var det nok at bare litt over halvparten av landets stortingsrepresentanter vedtok EUs tredje energipakke og medlemskap i Acer? Det avgjør Høyesterett tirsdag.

Det har vært en lang prosess med mange nederlag for Nei til EU som har tatt opp kampen mot staten etter at Norge ga sin tilslutning til EUs tredje energipakke i 2018. Tirsdag vil Høyesterett avsi en dom som vil trekke en grense for hvor mye overføring av makt Stortinget kan overføre til utlandet med bare et alminnelig flertall.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

– Vi er forberedt på og ser fram til å motta dommen, og må nesten høre og lese den før det er mulig å gi noe mer kommentarer, sier leder Einar Frogner i Nei til EU til NTB i forkant av domsavsigelsen.

– Saken er den første av sitt slag for norske domstoler, der Høyesterett skal etterprøve et samtykkevedtak truffet av Stortinget, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted da han holdt sitt sluttinnlegg i Høyesterett.

Høyesterett har behandlet saken i plenum, det vil si at alle dommerne som ikke på noen måte var inhabile eller av andre årsaker forhindret fra å delta, har vært med på å avgjøre saken. Derfor har hele 17 av Høyesteretts 20 dommere deltatt i behandlingen.

Dommen faller én uke etter at Fellesforbundet vedtok å melde Norge ut av Acer.

Saksøkte Erna Solberg

Bare 96 av de 169 representantene på Stortinget deltok da EUs tredje energipakke skulle vedtas 22. mars 2018. Et flertall på 73 mot 23 stemmer bestemte at Norge skulle innføre pakken og bli med i energibyrået Acer, tilsynet som skal følge at medlemslandene følger reglene om likhet og konkurranse i kraftmarkedet.

Flertallet utgjorde Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, MDG og Fremskrittspartiet. De andre partiene var imot.

Et snaut halvår etter at vedtaket var gjort, varslet Nei til EU at de ville saksøke daværende statsminister Erna Solberg og staten for å ha brutt Grunnlovens paragraf 115 da avstemningen skjedde i Stortinget.

Organisasjonen pekte på det lave antallet stortingsrepresentanter som deltok under avstemningen og at det ikke oppfylte kravet om tre firedels flertall fra minst to tredeler av stortingsrepresentantene.

For selv om forslaget ble vedtatt av et flertall på 76 prosent av dem som var til stede, var det bare 56 prosent av stortingsrepresentantene som faktisk avga stemme.

Ikke skjedd så langt

Nei til EU hevder at vedtaket derfor ikke er gyldig og krever at den tredje energipakken ikke skal innføres i norsk rett.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Staten forsøkte først å få avvist hele søksmålet, men Høyesterett ga Nei til EU medhold i at saken skulle prøves. Organisasjonen har imidlertid tapt både i tingretten og lagmannsretten. Under behandlingen i Høyesterett i september viste regjeringsadvokaten til at innmeldingen i Acer så langt heller ikke har ført til noen situasjoner der Norge er blitt tvunget til å gjøre noe man ellers ikke ville ha gjort med kraftomsetningen.

– På de fem første årene er det ikke truffet noen vedtak som så langt innebærer utøvelse av den overførte myndigheten, sa Sejersted.

Skjedd mange ganger før

Lovavdelingen i Justisdepartementet har slått fast at å bli med i Acer bare innebærer det som defineres som «lite inngripende myndighetsoverføring». Det betyr at norske myndigheter ikke avgir makt eller myndighet til en overnasjonal organisasjon.

Det har skjedd mange ganger tidligere at reformer i EU forplanter seg til Norge gjennom EØS-avtalen. Som oftest blir de vedtatt med et alminnelig flertall i Stortinget.

Opp gjennom årene er det blitt ganske vanlig å vise til Grunnlovens paragraf 26, annet ledd, som sier at traktater, altså avtaler mellom land, først er å anse som bindende etter at Stortinget har sett på dette. Og det betyr at det holder at fler enn 50 prosent av stortingsrepresentantene går inn for avtalen. Det er heller ikke noe krav om hvor mange av Stortingets 169 representanter som må avgi stemme.

At Nei til EU trekker fram Grunnlovens paragraf 115 nå er et nytt grep. Den stiller mye strengere krav om oppslutning i Stortinget, men blir altså brukt først når det er mer enn «lite inngripende» overføring av myndighetene det er snakk om.

Frp på vippen

Skulle avstemningen skjedd på nytt i dag, og med et krav om to tredels flertall, ville ikke Norge blitt med i Acer. Siden 2018 har nemlig Fremskrittspartiet snudd i saken. Men selv uten Frp vil et alminnelig flertall på 56 prosent i Stortinget fremdeles kunne avgjøre den neste energipakken fra EU.

Energipolitisk talsperson og stortingsrepresentant Terje Halleland i Frp sier til NTB at partiet mener avstemningen i 2018 skjedde etter et korrekt flertallsprinsipp, og at et enkelt flertall var tilstrekkelig.

– Men, vi venter spent på Høyesteretts dom kommende tirsdag, sier Halleland.

– Fremskrittspartiet har vedtatt motstand til energipakke 4, og er heller ingen tilhenger av pakke 3. Derimot er det markante forskjeller mellom pakke 3 og 4. For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre kontroll over det norske kraftmarkedet, og det standpunktet er ikke forenelig med pakke 4. Derfor vedtok landsmøte i Fremskrittspartiet et absolutt nei til pakke 4 i 2022, sier Halleland videre.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om Acer og EUs tredje energipakke

 

•Acer står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter.

• Acer er en del av energisamarbeidet i EU. Acer skal sørge for like spilleregler og at de forskjellige landenes reguleringsmyndigheter (I Norge er det NVE) jobber sammen.

• Acer skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. Byrået skal tolke regelverket og lage retningslinjer for kraftmarkedene.

• EUs tredje energimarkedspakke er et knippe rettsakter fra 2009 som videreutvikler det indre marked for energi. Norge tilsluttet seg pakken ved en avstemming i Stortinget i 2018.

• Nei til EU har gått til sak mot staten etter vedtaket i Stortinget. Striden går på om Stortinget kun med et enkelt flertall skal avgi suverenitet til EU, eller om det var behov for et flertall på tre firedeler.

• Nei til EU tapte saken i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett.

• I september var saken oppe for Høyesterett i plenum.

• Dom i Høyesterett faller tirsdag klokka 9.

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse