Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
22 februar 2024 10:10
Del på Facebook
Gang på gang har sentralbanksjef Ida Wolden Bache gått på talerstolen og kunngjort nye renteøkninger. Bankens egne beregninger viser at rundt 35.000 husholdninger kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg med det rentenivået vi har i dag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Gang på gang har sentralbanksjef Ida Wolden Bache gått på talerstolen og kunngjort nye renteøkninger. Bankens egne beregninger viser at rundt 35.000 husholdninger kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg med det rentenivået vi har i dag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I midten av februar slo den siste renteøkningen nådeløst inn i folks økonomi. Rundt 35.000 låntakere kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg, ifølge Norges Bank.

Hvis opp mot 2 prosent av norske husholdninger får betalingsproblemer, slik Norges Bank skisserer i sin siste rapport om finansiell stabilitet i fjor høst, tilsvarer det rundt 35.000 husholdninger.

Annonse
Annonse

– Vi har hevet renta mye de siste årene. Mange har fått en strammere økonomi, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Men prisveksten er fortsatt for høy, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

– Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet og rammer særlig dem med lave inntekter og lite å gå på. Vår jobb er å få prisveksten ned. Hever vi renta for lite, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt, sier han.

Etter et rentekjør som savner sidestykke i vår tid – med 14 renteøkninger på rundt to og et halvt år – er styringsrenta nå satt til 4,5 prosent.

Det tilsier en gjennomsnittlig boliglånsrente på 5,7 prosent, ifølge sentralbankens beregninger. Og siden bankene har en varslingsfrist på åtte uker, vil desemberøkningen først ha fått full effekt på folks økonomi i disse dager.

Der kommer den trolig til å bli liggende til langt ut i andre halvår.

Den siste dråpen

– Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger, understreket sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun holdt sin årstale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester i forrige uke.

For mange var imidlertid den siste og svært overraskende renteøkningen i desember dråpen som fikk begeret til å renne over. Nesten 2 prosent av norske husholdninger med boliggjeld vil kunne få betalingsproblemer når boliglånsrenta når 5,7 prosent.

Det tilsvarer rundt 35.000 husholdninger – basert på at det er omtrent 1,75 millioner husholdninger som eier bolig. En husholdning kan bestå av flere personer. Norges Bank har ikke et nøyaktig anslag på hvor mange personer som tilhører denne gruppen.

– Med betalingsproblemer mener vi husholdninger som kan få problemer med å dekke rentekostnader og såkalte normale utgifter med sin løpende inntekt og noe bruk av sparemidler, sier Longva.

Der er samlet boliggjeld ved utgangen av 2021 lagt til grunn. Analysen viser at de fleste av husholdningene som kan få betalingsproblemer, er i lavinntektsgrupper. Ved rentenivåer over 5 prosent øker imidlertid også faren for mislighold i de øverste inntektsgruppene

Annonse
Annonse

– Husholdninger med høy gjeld og lite å gå på vil merke renteøkningene mest. For noen vil dette bli krevende, men de fleste husholdningene har økonomi til å håndtere økte renteutgifter, understreker Longva.

Totalt 125 milliarder

Husholdningene som kan få betalingsproblemer, har til sammen over 125 milliarder kroner i boliggjeld – tilsvarende 4 prosent av samlet boliggjeld i det norske markedet.

– Det er tydelige og kvalifiserte stemmer i debatten som mener norsk pengepolitikk ikke har hatt spesielt effekt på inflasjonen, siden hoveddelen av den skyldes forhold utenfor landets grenser, og at sentralbankens renteøkninger derfor rammer folk unødig hardt. Har Norges Bank skapt flere titusen uskyldige ofre for en feilslått pengepolitikk?

– Den høye prisveksten ble utløst av et utenlandsk kostnadssjokk. Prisene på blant annet metaller og energi økte kraftig, ikke minst etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Gradvis spredte prisoppgangen seg til prisene på en rekke andre varer og tjenester. Vi kan ikke påvirke prisene i utlandet, men vi kan påvirke ringvirkningene til prisene her hjemme, sier Longva.

Han fastslår at hadde det ikke vært for rentehevingene, ville prisveksten vært enda høyere, for økte renter har virket innstrammende på økonomien og redusert presset.

– Det demper prisveksten. Hadde vi ikke hevet renten, kunne dessuten kronen svekket seg mye, sier han.

LO sterkt kritisk

LO har gjennom perioden med raskt stigende renter vært svært kritisk til renteøkningene som har hatt sin begrunnelse i kampen mot en inflasjon som i hovedsak kom utenfra. Sjeføkonom Roger Bjørnstad understreker at LO er enig i at renta skal opp når det går godt i økonomien, som 2021, og organisasjonen kritiserer heller ikke renteøkninger som har til hensikt å stimulere den norske krona.

– Men renteøkninger som kommer følge av et kostnadssjokk utenfra, var det LO kritiserte i 2022. Det er i stor grad et politisk valg om man ønsker å ramme husholdningene dobbelt – først gjennom inflasjonen i tillegg til renteøkningene med denne begrunnelsen, sa Bjørnstad på et presseminar i forrige uke.

Han la fram beregninger som han mener beviser at norske boliglånshavere har blitt mye hardere rammet av renteøkningene enn folk i andre europeiske land. Og det til tross for at inflasjonsutviklingen og renteutviklingen har vært nokså lik.

Mens renteøkningene fikk inflasjonen ned 0,9 prosentpoeng, ble husholdningenes realdisponible inntekt redusert med 3,4 prosent.

– Hvis vi ser på norske husholdningers renteutgifter i forhold til andre land, så ligger vi skyhøyt over. Og norske husholdningers renteeksponering er på et helt annet nivå enn alle andre, sa Bjørnstad.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 5 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøI ein uttale til mellom anna E39 Ålesund til Molde, eller omvendt, uttaler Transportforvaltning Midt i SVV (05.03.24) mellom anna, ...
Geir Ole Sætremyr 9 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøEg har vist til forpliktende mål i klimapolitikken. Med gjeldande tiltak er vi langt frå å oppnå dette målet.Så har ...
Terje Sundsbø 9 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrDet kloden ikke tåler, er enormt kraftkrevende ferger. Når Møreaksen avløser 3 fergesamband, blir enorme mengder elektrisitet frigitt, langt mer ...
Geir Ole Sætremyr 19 timer siden Brobygging
@Terje SundsbøDet akkurat det eg sa, der må vere likhet mellom Loke og Tor. Også reduksjon av farta gjennom Tautratunellen frå ...
Terje Sundsbø 20 timer siden Brobygging
@Geir Ole SætremyrHurtige trafikkreduksjoner oppnås ved å redusere fartsgrensene i dag på allerede sterkt trafikkerte veier, slik som rundt Ålesund. Uten utviding ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Brobygging
@Terje SundsbøDette vil ramme alle, også der framskrivingane av trafikk er 50+. Naudsynt trafikkauke til å betale tilbake bompengefinansieringa. Sjøl om SVV ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse